Farsund bys historie

Her er noen av de historiske stedene du kan oppleve i Farsund.

Båthusene
De første båthusrekkene nærmest badehuset, ble bygget i 1931 og er landets eldste i sitt slag. Båthus bygget i rekke på denne måten er spesielt for den sydligste delen av Norge, der det er liten forskjell på flo og fjære.Båthusene er privateide og inngår som en naturlig del av et lunt maritimt område, som også inneholder slipp, klubbhus for Farsund Motorbåtforening (i det tidligere båtbyggeriet), brygger og badehus. Farsund Samlag for Brændevinshandel, (1877-1896), ga rundt 1880 tilskudd til veien der båthusene ligger og frem til badehuset. På folkemunne ble denne veien derfor kalt for ”Drammenssveien.” 

Sjømannshjemmet
Sjømannshjemmet sto ferdig i 1931. Initiativtaker var Farsund Sjømannsforening, i samarbeid med Farsund kommune og Farsunds Kreds av Norges Rederforbund. Arkitekt var Gabriel Tallaksen fra Kristiansand.Tredje etasje var avsatt til små leiligheter til utleie. Dette var en forutsetning for kommunens medvirkning. I andre etasje var der kjøkken med festsal og anretning. Første etasje inneholdt leseværelse for sjøfolk og fiskere med tilgang til aviser fra store deler av landet.Bygget inneholder en fantastisk serie bilder/fotografier av alle kjente båter registrert i Farsund, samt en serie fotografier av alle avgangsklassene fra styrmannsskolen og skipperskolen. Lykken for mang ei jente fra Farsund var å kapre seg en ”styrepinne”, som var kallenavnet på de som gikk på styrmannsskolen. 

Sjøfartsbyen 
Skipsfarten har alltid hatt en sentral plass i Farsund. I 1837 var 115 fartøyer med 470 manns besetning hjemmehørende i byen.I 1914 hadde lille Farsund med knappe 1500 innbyggere femteplassen blant Norges seilskipsbyer.Under andre verdenskrig gikk 15 farsundsskip tapt som følge av krigsforlis. 53 nordmenn og ni utlendinger mistet livet.Denne tavlen er festet på administrasjonsbygget til byens eldste rederi, Th. Brøvigs rederi, grunnlagt i 1889 av G. C. Brøvig. ”Farsund – verdens største sjøfartsby”: Et kjent lokalt utsagn basert på at i sin storhetstid frem til begynnelsen av 1960-årene, ble Farsund ansett for å være verdens største sjøfartsby målt i tonnasje pr. innbygger. 

Trappebyen 
Farsund ligger i skråningen under Varbak. Byen er bakkete og har derfor av praktiske grunner en fantastisk serie med trapper: korte og lange, med og uten flate partier mellom.Byen har opp mot 20 trapper i det offentlige rom og antall trinn summerer seg til over 500! Eget kart over trappene finnes på Turistkontoret.Den eldste trappen antas å være fra ca. 1785 og finnes på øvre kirkegård, langs militærveien fra 1777. Den kalles ”skammens trapp”, fordi den er laget for de ”urene” som i forbindelse med begravelse ikke fikk bli båret inn på kirkegården gjennom de vanlige portene. Disse var kun for de som hadde mottatt dåp. Skammens trapp skulle sikre at kister med kjeltringer og ikke døpte og konfirmerte skulle ha en vanskelig og ukomfortabel adkomst til kirkegården. 

Heksebrenning 
3 kvinner ble brent på bål, antagelig på Engøy, etter å ha blitt dømt for trolldom. Den mest kjente heksebrenning var av trollkvinnen Barbro Osmundsdotter i 1667. Hun gikk under navnet ”Barbro fra Poddeloptet” og var så forhatt at nesten et helt sogns allmue forlangte døden over henne. Hun skal blant annet ”have forgjort tvende kjør og en øg saa at kjørene maalked bare blod” (hun hadde forhekset to kuer og en hest slik at kuene melket blod). 12 favner ved gikk med til bålet. 

Pengeveien
Etter bybrannen i 1901, er byggeaktiviteten på det nærmeste ferdig i 1904. Tilbake står kun fortsettelsen av Theis Lundegaardsgate ned til bryggen. Denne gatestumpen blir for øvrig mye dyrere enn beregnet – den kommer på i alt 4000 kroner, og døpes umiddelbart av folkevittigheten til ”Pengeveien.” Pengeveien er altså toppen av denne muren. Like etter ble trappen i begynnelsen av Pengeveien bygget, den som kommer ned like til høyre for denne tavlen. Men den hadde kommunen råd til å betale og den fikk derfor naturligvis navnet ”Kontanttrappa!” 

Bybrannen 1901     
12. august 1901 startet en stor bybrann i Farsund. Frisk vind fra øst-sør-øst, brannsprøyter som ikke virker godt eller lenge, samt trehus og trange gater gjorde katastrofen til et faktum.Det startet i P. Lehnes pakkhus like over veien hvor denne tavlen er plassert. 140 hus brant ned. Det var to tredjedeler av byen! Men heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt!Gjenoppbyggingen gir en helt ny by med bredere gater enn det som var vanlig på den tiden og større tomter. Kloakk anlegges og snart også vannverk og elektrisitetsverk.  Byen får en enestående serie hus i sveitserstil og jugendstil som fortsatt pryder bybildet! Etter bybrannen forlangte Forretningsbladet Farmand at ”Farsund skal aldeles legges øde og ikke gjenoppbygges”. Slik ble det heldigvis ikke.       

Jugendhus 
Husrekken langs bryggene er et ypperlig eksempel på den arkitektur som ble rådende etter bybrannen i 1901. Rekken er bygget i jugendstil, nydelige i design, og fremstår som en unik hussamling.Dette skiltet står ved siden av en vakker, liten statue som heter ”Skårungen”, reist av farsundspatrioten advokat Andreas Bjørn Salvesen.Skårungen er førstereisgutten på fiske, her vist sammen med sin familie der far er syk. Derfor må skårungen nå forsørge familien.  Det å slentre langs bryggene kalles lokalt for å "ta bryggeslengen". 

Tollboden 
Tollboden ble bygget som privatbolig av Eilert Jonassøn Lund før 1780, og eksteriørmessig er den urørt frem til i dag!Av navn som knytter seg til huset, kan nevnes samfunnsviteren Eilert Sundt og maleren Hans Gude.Huset overlevde bybrannen i 1901 og er i dag en av de få representantene for den gode arkitekturen som fantes i Farsund før flammene tok sitt. Bygget har vært kjøpmannsgård, tollbod og var i mange år byens postkontor.En egen småbåthavn, som var en del av Torvet, gikk helt inn til husveggen på Tollboden. Denne ble fylt igjen i 1960-årene. Huset ble bygget den gang ”byen var blott som et svøpelsesbarn som skulle vokse seg stort”, utsagn av madam Winstrup, niese til Jochum. 

Byens hjerte
I 1853 bygget handelsmann Fredrik A. Otto, da Kirkegaten 44B, dette huset i sveitserstil etter tegninger av ingeniørkaptein Carl Lund.  Familien Otto kom fra Sveits.Etter datidens trangbodde forhold var dette et av byens staselige hus.  Den gangen hadde huset 12 værelser og kjøkken, bygget i 3 etasjer og med en grunnflate på 200m2.Konsul Peter I. Sundt overtok huset i 1871. Han fikk 13 barn. Overrettssakfører A. Abrahamsen overtok i 1907 huset som etter bybrannen hadde fått betegnelsen Kirkegaten 1. Fra samme tidspunkt har familien Abrahamsen i 4 generasjoner hatt advokatkontor i huset.I 2006 fikk advokat Helge Abrahamsen bygningsvernprisen fra Farsund Byforening for å ha bevart ”byens hjerte”, som eksteriørmessig fremstår slik det var i 1853. Huset unngikk den store bybrannen i 1901 med et nødskrik, beskyttet av foranliggende hage med frukttrær og kontinuerlig påføring av vann på sydvegg og tak.    

De fire trær
Dette huset ble bygget i 1730-årene av Jonas Eilertsøn Lund. Huset er et prakteksemplar på patrisierhus i empirestil.I hagen ned mot det som i dag er Torvet, var det anlagt lysthus med 4 lindetrær, plantet en gang rundt 1780. De 4 trærne ble brukt som symbol i kjøpmannsdynastiet Lunds handelssegl. Trærne ble stygt skadet i bybrannen og i 1956 ble det plantet nye.Det er disse fire trærne som i dag fremstår i Farsunds kommunevåpen. En ”kopi” av trærne er også å finne i Eikvåg.Jonas Eilertsøn Lund, Lunddynastiets grunnlegger, var bestefar til Jochum Brink Lund, ”kongen av Farsund”. Ikke at Lundene bygget Farsund, men de gjorde Farsund til by! 

Husan 
Husan ble bygget i 1802 av Jochum Brinch Lund til hans 2 sønner, Gabriel og Ebbe. Husan med sine 70 rom, er et monument over Jochums tid.Restaurert av skipsreder Jens G. F. Lund 1915-18, og samtidig bygges ny fløy med festsal og ballsal. Nye møbler kom med båt fra Danmark, bare lossingen tok 8 timer!Det ble da betegnet som ”Agders perle og Sørlandets pryd” av Vilhelm Krag, sørlandets store dikter.Den tyske okkupasjonsmakten tok over Husan med makt. De forårsaket at Husan ble sterkt ødelagt av brann i 1940.Etter 144 år i Lund-slektens eie, kjøpte kommunen Husan i 1946. Deretter startet prosessen med gjenoppbygging. Striden sto om Husan skulle gjenreises som kopi, eller som et moderne bygg i tidens ånd. Heldigvis ble det besluttet å ”kopiere” det gamle bygget, men i en brannsikker utgave. Derfor ble det oppført i betong! I 1964 ble bygget tatt i bruk som rådhus. Det inneholder bl.a. en imponerende festsal, og kan trygt kalles ”byens storstue.” Husan fikk Europa Nostra-prisen for vellykket restaurering i 1990. Macody Lund var den siste herren som bodde på Husan. Hans minne lever i utallige anekdoter som: ”Uansett tid er det riktige alltid moderne” eller ”man skal ha sine fordommer i orden – det er kultur”.