Dynamic Variation:
Norway Now
Choose Language
Norway Now
This social element is not currently supported on the China site. This warning will not show on the front end.
Search
Nærbø

Vitengarden

  • Kviavegen 99, Hå
  •  /  km From You
Overview

På Vitengarden skal publikum "lære ved å gjøre" - du blir invitert til å være aktiv og utforske naturvitenskap og historie på nye og engasjerende måter. Hvor kommer maten vår fra - og hvor lenge må du sykle for å bli kvitt den? Våger du å utforske skattene i den mørke myra? Hvor mye hestekrefter har du? Utforsk dette og mye mer på Vitengarden! Jeg hører og glømer, jeg ser og husker, jeg gjør og forstår, sier et kinesisk ordtak. Hvor lang tarm har et menneske? Kanskje har du hørt – og glømt – det en gang. Men på Vitengarden får du gjøre det. – Dra ut tarmen, se hvor lang den er!

Utstillingen "Men mat må me ha…" stod klar i 2005. Her kan du kikke gjennom glasset og inn i ei ekte bikube. Eller bli med på fabrikken og lag din egen plog. Du får også se hvordan kua ser ut inni, og du kan prøve deg som bonde i lekefjøset: fore, måke, forhauste og legge i silo – om og om igjen, slik syklusen er på en ekte gård.

Kvia 4H- og museumsgård ligger rett over veien for hovedbygningen på Vitengarden. Her kan du oppleve et gårdsmiljø fra 1950-60-årene. På gården kan du bli kjent med de husdyrene som var vanlige på en jærgård i tidlig etterkrigstid; høner, griser, sauer, kyr, gjess og hester.
På søndager og i skolens sommerferie er ofte hestene Hulda og Kitty ute og kører de små gjestene i kjerre. Det kan hende at noen av dyrene har fått  unger, eller de skal stellest. Besøkende får være med å det daglige arbeidet  på gården.

Museumsgården ble skilt fra nabobruket i 1878. Vågningshuset og driftsbygningen er fra dette året; det frittstående fjøset ble bygd i 1887.  Tunet ble etablert samtidig med byggingen av Jærbanen. Derfor vender  stuene mot øst, og ikkje mot vest slik byggetradisjonen vanligvis var.  Folkene på gården måtte jo følge med det nye og dampende tekniske  vidunderet som peset seg forbi den østre hjemmebøen!

Huset er innredet slik det var hos folk flest. Mange vil kjenne igjen møbler fra lokale fabrikker, pyntegjenstander,  bilder – eller  kanskje  lukten?  Søndager og i skolens sommerferie vil museumsvertene fortelle om  livet og arbeidet på Jæren for 50-60 år siden. Kanskje lurer du på hvor  badet,  toalettet eller garderobeskapet er?  Eller hvorfor den ene stua er så  mye finere enn den andre?

På gården finner du de husdyrrasene som var vanlige på Jæren i 1950 og 60-årene. Store og små kan få nærkontakt med kyr av rasen vestlandsk  raukolle, hester, gris, høns og sauer. På  sommerstid vil dyrene være  på  beite rundt husene, om vinteren er de  fleste inne i fjøset. Her er også  bier  som  kan observeres  inne i utstillingen i museumsbygget.  
Jærmuseet  er  med på det nordiske  samarbeidet for å ta vare på gamle  husdyrraser og har en bevaringsbesetning av sør- og vestlandsfe.


Landskapslaboratorium. Det blir det første av sitt slag i Norge, men lignende laboratorium finnes både i Sverige og Danmark. Laboratoriene er ulike, men alle eksperimenterer med hvordan landskapet og elementene i det spiller sammen. På Jæren skal vi se hvordan en forfalt flekk planteskog kan fornyes, og vi skal etablere et arboret for rogn. Landskapslaboratoriet vil: - gi et utendørs klasserom for formidling av natur- og kulturhistorie – og realfagg i en attraktiv plass for rekreasjon - gjøre Hanabergsmarka mer attraktivt, bidra til at barn, unge og eldre kommer ut på tur - bidra til kunnskap om det jærske kulturlandskapet - fremme et rikere biologisk mangfold i et jordbrukslandskap preget av monokulturar
Arboretet for rogn blir i Bondevennlunden, som ligger like bak Vitengarden. Målet er å samla de ulike norske artene av rogn, og å formidla kunnskap om det til skuleklasser og vanlig publikum. Dessuten vil plantene gi live i Bondevennlunden. Nå er trea i dette fine grillområdet i ferd med å detta ned og det blir meir og meir utsett for vind frå nordvest.

Ved sidan av lunden ligg Bondevennskogen. Ein liten skog med sitka-tre og furu, planta på 1950-talet. Slike skogar er det mange av på Jæren, i nokre av dei bles nå trea ned i vinterstormane, andre er så tette at det er knapt mogleg å bevega seg inn i dei. Her skal vi sjå korleis slike skogar kan få eit meir variert biologisk mangfald, gi gode opplevingar for dei som ferdest der og samtidig vera til nytte for grunneigarane.

Prosjektet er eit samarbeid mellom Fylkesmannen i Rogaland, Skogselskapet i Rogaland, Bioforsk Vest, Institutionen fõr Landskapsarkitektur, Plannering og fôrvaltning ved Sveriges Landbruksuniversitet, Alnarp, Hå kommune og Jærmuseet. Sparebankstiftelsen SR-bank har gitt økonomisk støtte til prosjektet.


Det er merket tursti fra Ringvegen, rett sør for Opstadvegen i Nærbø sentrum til museet.


  • Last Updated:
  • Source: Region Stavanger
Click to activate
Hå, Norway
The latitude and longitude
58° 39' 19" N / 5° 37' 51" E
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with
Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad