Dynamic Variation:
Choose Language
Search
Gålåvatnet Gålåvatnet
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen
Campaign
Partner

Edvard Munch og Peer Gynt

Munch var maleren av øyeblikket, øyeblikk ladet med mening og følelser, de samme øyeblikkene som teateret skaper for sitt publikum.

Øyeblikket der Peer Gynt ligger i engen og lar skyene bli til et strålende følge med ham selv som keiser. Øyeblikket der Peer forfører Ingrid og frykter fra bryllupet på Hegstad. Øyeblikket da Peer i skrekk flykter fra mennene som vil ta ham etter bruderovet; morens dødsstund; Anitras dans; og ikke minst: møtene med alle disse kvinnene, Mor Åse, Ingrid, Solveig, Den grønnkledte, Anitra.

Vampyr

Kunstneren Edvard Munch

Munch var fire år gammel da ”Peer Gynt” ble skrevet. Han vokste opp og utviklet seg som kunstner i en tid preget av Ibsens diktning, da det stadig kom nye skuespill fra Ibsens hånd og da Ibsen var på høyden av sin berømmelse.

Men hva slags kunstner var Munch selv, hva ville han med bildene sine? Slik diktningen var det for Ibsen, var bildene for Munch en utforskning av mennesket og menneskesinnet. Og for ham var menneskesinnet slik at hvordan vi er viser seg i hvordan vi ser. Angsten og frykten i oss viser seg ved verden framstår på. Derfor er ikke detaljene ved det malte motivet viktig, det det handler om er stemningen som oppleves av den som ser motivet. Og slike stemninger hører øyeblikket til. Men øyeblikket er forbigående, og det å male et bilde tar tid, så det Munch gjør er å male øyeblikket slik han kan framkalle det i erindringen. Ofte kunne han da hente frem et slikt erindringsbilde på ny og på ny og framstille det på nye måter, slik vi har mange eksempler på i Munchs kunst. Slik arbeider han, og dette er ikke minst karakteristisk for hans mest kjente bilder.

Teatret kan skape slike intense opplevde øyeblikk fordi opplevelse er der, nå, mens stykket pågår, og så er det over når teppet går ned og applausen kommer. Og det vi sitter igjen med etter et teaterstykke er nettopp erindringsbildene, forhåpentligvis av noe som har gjort inntrykk på oss og som vi kjenner har berørt oss.

Derfor er det kanskje ikke så rart at nettopp teateret kunne inspirere Munch til skape bilder. Men det han tegnet, malte eller framstilte grafisk måtte alltid være det som hadde truffet en nerve, en følelse, hos ham selv. Det er tydelig at mange scener fra Ibsens skuespill var slik for ham. Han framstilte situasjoner og hendelser fra mange av Ibsens skuespill, blant annet ”Kongsæmnerne”, ”Gjengangere”, ”Hedda Gabler”, ”John Gabriel Borkman” og ”Når vi døde vågner” – og altså ”Peer Gynt”.

Inspirasjon fra ”Peer Gynt”

Det finnes et stort antall skisser og tegninger av personer og scener fra ”Peer Gynt”, de fleste ganske seine, fra perioden 1906-1930. Mange av dem er løse skisser og raske streker av varierende kvalitet.

Allerede i 1896 fikk Munch i oppdrag å tegne programplakaten for oppføringen av Peer Gynt på Lugné-Poës teater i Paris (1896). Motivet han valgte for tegningen var to kvinner fra skuespillet, Solveig sett på skrå bakfra med langt lyst hår og mor Åse med et nesten påtrengende nært livstrett ansikt.  Solveig ser innover i bildet mot et landskap med bratte dalsider og snøkledte fjell, og med en liten kirke som antyder en bebygd dal.

Dette er ikke en tilfeldig valgt motiv, hos disse to kvinnene finner Munch et tema som han vender tilbake til, gang på gang. Spesielt tydelig finner vi det igjen i «To kvinner ved stranden» (1898). Her har den gamle kvinnen blitt sortkledd, og fjelldalen er erstattet med havet.

Den unge kvinnen med det lyse lange håret, vanligvis bortvendt, finner vi også igjen flere steder i Munchs kunst på samme tid, for eksempel i «Løsrivelse I og II» (1896) og «Ung kvinne på stranden» (1896). Dette kan være bilder av Munchs avdøde søster Sophie, hun som er avbildet døende i «Det syke barn» og som Munch levde i savnet av. Det kan se ut som om Solveig-skikkelsen i Peer Gynt vekker til live Sophie-skikkelsen i Munchs eget sinn.

Et annet viktig tema i Munchs tegninger fra Peer Gynt er Mor Åses død. Vi kan tenke oss at Peer med sin fantasi og dikteriske ferdigheter som skal møte døden hos den mor han reiste fra og lot være igjen i fattigdom og armod i barndomshjemmet ville være gjenkjennelig for Munch selv.

Det finnes også en rekke fremstillinger av Anitras dans, noen i myke linjer etter modellen Ingeborg Kaurin fra 1911-15, et par fra 1930 adskillig mer dristige og avkledte.

Munch tegner ofte sine egne ansiktstrekk inn i Peer Gynt-skikkelsen i tegningene; han er Peer i skuespillet, og kjenner seg igjen i det mangfoldet av situasjoner som dette skuespillet er så rikt på.

Gålåvatnet

Gålåvatnet

Ibsen og Munch

Munch malte også portretter av Ibsen. Ibsen var 35 år eldre, og var en internasjonal celebritet på den tiden Munch etablerte seg som kunstner.

De kjente hverandre ikke personlig. Det er imidlertid kjent at Ibsen hadde sympati for Munch og ga ham viktig støtte i en kritisk fase av hans kunstnerliv, da han fremdeles ble latterliggjort av norsk presse og publikum og hadde gjort skandale i Berlin. Bare en enkel gest, som at den berømte dikteren brøt sin svært faste vane og et øyeblikk satte seg ved Munchs bord på Grand Café, utvekslet noen alminnelige høfligheter og så gikk, gjorde uutslettelig inntrykk.

Viktigere var møtet i Munchs utstilling hos Blomqvist på Karl Johan i 1895 med blant annet mange av Munchs livsfrise-bilder. Utstillingen skapte en storm i norske aviser, og i Studentersamfundet fastslo legen Johan Scharffenberg at Munch var mentalt syk. Da valgte Ibsen sensasjonelt å besøke utstillingen, et besøk som til og med ble rapportert i franske aviser. Han ble vist rundt av Munch, tok seg god tid og viste interesse og sympati. Han skal også ha sagt til Munch: «Det interesserer meg meget, tro meg, det vil gå Dem som meg, jo flere fiender jo flere venner».

Skrevet av Hans Herlof Grelland til Peer Gynt-stemnet 2014.

Opplev de tre store kunstnerene på en kveld

Besøk Munchmuseet i Oslo under Peer Gynt-stemnet og opplev Munchs egne malerier, og Ibsenmuseet for å bli bedre kjent med Ibsen og hans verk. Fortsett videre til Peer Gynt-stemnet i Gudbrandsdalen og opplev teaterstykket ”Peer Gynt” som inspirerte Munch i flere av hans største malerier, til musikk inspirert av Edvard Grieg.

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen
Gålåvatnet
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen

Om Peer Gynt-stemnet

Les mer om programmet under stemnet, og planlegg din reise til en av Norges fremste kulturfestivaler.
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen
Gålåvatnet
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen

Mer om Peer Gynt

Lær mer om Henrik Ibsens "Peer Gynt", og den historiske Per Gynt som levde i Gudbrandsdalen på 1700-tallet.
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen
Peer Gynt vegen
Credits
Peer Gynt vegen.
Photo: Ian Brodie

Reis med Peer Gynt

Finn veien til Peer Gynt-stemnet, og les mer om turer og opplevelser du kan kombinere reisen med.
Credits
Peer Gynt vegen.
Photo: Ian Brodie
Gålåvatnet
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen

Kontakt

All informasjonen du trenger for å kontakte Peer Gynt-stemnet gjennom hele året.
Credits
Gålåvatnet.
Photo: Bård Gundersen