Dynamic Variation:
Choose Language
Norway Now
Search
or search all of Norway
Kristine Five Melvær Kristine Five Melvær
Credits
Kristine Five Melvær.
Photo: Erik Five Gunnerud/Norwegian Design Council
Campaign
Partner
Ad

Der natur og minimalisme møtes

En ny bølge av designere markerer seg, mens de klassiske ikonene tas frem fra glemselen. Særegne lys og lamper, lekkert regntøy, ull – og pass – er blant det norske designere har mottatt internasjonal oppmerksomhet for.

«Skandinavisk design». Du trenger ikke leve i et fullstendig stilrent hjem og abonnere på en drøss glossy motemagasiner for å ha et visst forhold til hva som ligger i det begrepet.

Den skandinaviske stilen vokste først fram som en samlebetegnelse på 1950-tallet – i tiåret kjent for den «dressy» stilen, da de vide skjørtene og store bilene regjerte.

Skandinaviske designere hadde derimot sine helt særegne ideer, og reiste ut i verden med produkter karakterisert av minimalisme og funksjonalisme. Disse stilelementene preger mye av den skandinaviske designtradisjonen også i dag.

Vi nordmenn har kanskje ikke vært fullt så ivrige eller flinke til å promotere vårt eget design som våre svenske eller danske naboer. Men det at norsk design ikke er fullt så tradisjonsrik, kan vi også se på som en slags fordel: Den nye generasjonen norske designere har muligheten til å uttrykke seg fritt, uten å måtte leve opp til klare rammer definert av forgjengerne.

Og mange av de yngre norske designerne har virkelig vakt oppsikt, også i utlandet. Uttrykket er ulikt, men felles for de fleste av dem er ønsket om å eksperimentere og å ta risiko.

Mange av designerne jobber mot det globale markedet, og inspireres gjerne av de store internasjonale trendene.

Det gjør det derfor vanskelig å definere det «typisk norske designet». Likefullt er det trygt å si at naturinspirerte former og materialer, samt rene linjer, er dominerende.

Den norske naturen og den norske livsstilen setter naturlig nok også sitt preg. For ikke å snakke om været – det er nok ingen tilfeldighet at noen av våre mest kjente plagg er regntøy eller varme ullprodukter av høy kvalitet. Eller at flere norske designere nå interesserer seg spesielt for lys og spennende lamper.

Litt mer overraskende er det kanskje at flere av de mest oppsiktsvekkende, norske designene de siste årene har blitt gjort på oppdrag fra staten. Ta for eksempel de nye sedlene, designet av Snøhetta og The Metric System, som er blitt hyllet i designkretser som en «umiddelbar klassiker».

Det er også de nye passene, fra designbyrået Neue, med sine friske farger og forenklede konturer av det norske landskapet.

Den engelske avisen The Guardian skrev blant annet følgende: «Hvis passet er et symbol på nasjonal identitet, så har Norges nye reisedokumenter definitivt sementert landets rykte som en slank, minimalistisk skjønnhet av en nasjon».

Norsk design definert

Glade klær og elegant regntøy

En rosa traktor og grønne vaffelhjerter. Det mest kjente norske klesmerket vi har der ute for øyeblikket er kanskje Moods of Norway. Gutta fra Stryn har nå flere flaggskip-butikker ute i verden, blant annet i New York og Los Angeles.

Mottoet til merket er nettopp å designe «happy clothes» til «happy people» over hele verden, og sterke farger og iøynefallende mønstre preger sortimentet. I skrivende stund er siste nytt at de også skal levere et nytt design for brunosten til Tine – i ny, rosa drakt.

Mens Moods of Norway har blitt til et kommersielt merke for folk flest, opererer flere norske designere også på high-end-siden av moteskalaen. Her er det om og gjøre å komme inn i viktige motebutikker i New York, Tokyo og London.

Norwegian Rain og Swims er to suksessrike produsenter av regntøy, mens Holzweiler blant annet står bak en hyllet skjerfkolleksjon, der skjerfene lages av en blanding av kashmir, silke og ull. Hvor mye vi påvirkes av de skiftende sesongene understrekes av merket Fall Winter Spring Summer. Materialene de benytter er gjerne ull eller silke, og uttrykket balanserer mellom det rene, feminine og det mer androgyne.

Design gjør verden bedre

Man tenker kanskje helst på møbler, klær, dekor eller elektronikk når noen nevner ordet «design».

Men norske designarenaer, med svært anerkjente Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i spissen, legger nå stadig mer vekt på rollen designere kan spille i å løse samfunnsproblemer – både i privat og offentlig sektor.

Hvordan kan designere jobbe for å redusere miljøutslipp og bidra til et bærekraftig samfunn? Eller hvordan kan man skape offentlige rom der barn kan bevege seg fritt og leke på sine egne betingelser?

Et mye diskutert eksempel på deres viktige rolle i offentligheten var da et team med designere jobbet sammen med Oslo Universitetssykehus for å redusere ventetiden til kreftpasienter. Prosjektet klarte til slutt å få ventetiden ned fra 12 uker til syv dager.

Designer Kristine Five Melvær om norsk design

Photo of designer Kristin Five Melvær Landscape

«Jeg tror norske designere føler en stor grad av frihet når vi utvikler nye prosjekter. I motsetning til våre naboland, mangler vi en sterk nasjonal industri som ville fungert som en samlende – men også begrensende -– plattform.

Siden mange designere søkere etter partnere utenfor Norge, har det vært en tendens at hver enkelt designer dyrker sine personlige styrker, interesser og uttrykk. På den måten utvides et allerede rikt og bredt felt av ung norsk design», sier Kristine Five Melvær, en prisvinnende designer som jobber med kjøkkentøy, lamper, møbler, tekstil og grafisk design.

Norske ikoner – gamle og nye

Da Norge mot slutten av 1960-tallet fant olje i Nordsjøen, og oljeeventyret var i gang, ble produktdesign mindre prioritert og designpionerene ble kanskje litt glemt i den store sammenhengen.

Det har norske designere og entusiaster forsøkt å gjøre noe med. En utstilling kalt Norwegian Icons har nå vært vist i byer som Tokyo og New York. Den består av mer enn 500 dekorative high end-verker og møbler, alle laget i perioden 1940 til 1974.

Blant de representerte designerne finner vi blant andre Torbjørn Afdal, Grete Prytz Kittelsen, Tone Vigeland, Fredrik Kayser og Sven Ivar Dysthe.

Hvis du er på leting etter nyere norsk design, er det mange spennende ting som skjer rundt Hadeland Glassverk, som er blitt kjent for sine blåste kunstverk av glass.

Glassverket utfordrer grensene mellom design og produksjon, og bruker i dag de samme metodene som de gjorde for 250 år siden.

I 2015 gjorde The New York Times en artikkel på de nyeste, norske designtalentene. Blant de som ble nevnt var Anderssen & Voll, den unge keramikeren Victoria Gunzler og møbeldesignerne Sara Wright Polmar, Hallgeir Homstvedt, Runa Klock og Stokke Austad.

Selv om de fleste og mest kjente produktdesignerne tradisjonelt sett har vært menn, tar nå flere og flere kvinnelige designerne dekorens verden med storm. Se opp for arbeider signert av Ingrid Aspen, Kristine Bjaadal og Silje Nesdal.

 

Les også

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad