Den nye utstillingen ved Kon-Tiki Museet i Oslo, som åpnet i 2026, lar en ny generasjon oppleve historien om Thor Heyerdahl, med barnebarnet Liv Heyerdahl i spissen.
Arven fra Kon-Tiki
“Du kan ikke kjøpe billett til paradis. Du må finne det i deg selv.”
Thor Heyerdahl
Oppdager
Oppdageren Thor Heyerdahl ble verdenskjent da han seilte over Stillehavet på en flåte laget av balsatre.
I dag er det barnebarnet hans, Liv Heyerdahl, som forvalter arven etter ham ved Kon-Tiki Museet i Oslo.
Thor Heyerdahl ble verdenskjent etter Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Men ifølge barnebarnet hans handler arven etter ham om langt mer enn reisen over Stillehavet.
En kjærlighetshistorie
Allerede som barn var Thor Heyerdahl interessert i natur og historie. På 1930-tallet studerte han zoologi og geografi ved Universitetet i Oslo, og han drømte om å legge det moderne samfunnet bak seg for å leve nærmere naturen. Han ville til den avsidesliggende øya Fatu Hiva i Polynesia, og han ville ha sin unge kone Liv med på reisen.
Dagen etter bryllupet deres i 1936 dro de sammen av gårde. Han var 22 år gammel, hun var 20.
På Fatu Hiva begynte Thor Heyerdahl å interessere seg for hvordan menneskene opprinnelig hadde kommet til øyene i Stillehavet. Datidens forskere mente at Polynesia utelukkende var blitt befolket fra Asia, men Heyerdahl utviklet en omstridt teori om at mennesker også kunne ha kommet sjøveien fra Sør-Amerika.
Da teorien hans ble møtt med skepsis i forskningsmiljøene, bestemte han seg for å bevise at en slik reise faktisk var mulig.
I 1947 krysset han Stillehavet på balsaflåten Kon-Tiki.
Som direktør og barnebarn kjenner Liv et stort ansvar for å forvalte en viktig arv.
“Min bestefar etterlot seg et bemerkelsesverdig livsverk, og min oppgave er å gjøre det relevant og tilgjengelig også for generasjonene som nå vokser opp.”
Liv Heyerdahl
Direktør på Kon-Tiki Museet
En levende utstilling
Den nye utstillingen forteller historien på en helt annen måte enn tidligere.
– Utstillingen er mer sanselig og interaktiv, sier Liv Heyerdahl.
Lydeffekter, projeksjoner og arkivopptak guider besøkende gjennom Kon-Tiki-salen, mens interaktive installasjoner lar dem styre en flåte og utforske livet under havoverflaten.
– Vi ønsket å skape noe med energi, farger og liv.
Samtidig løfter utstillingen fram historier som lenge har vært i bakgrunnen.
Påskeøya-samlingen
Utstillingen viser også flere gjenstander fra Rapa Nui, det lokale navnet på Påskeøya, som Thor Heyerdahl tok med seg til Norge etter ekspedisjonen i 1955–56.
Gjenstandene ble hentet til Norge for forskning, med en klar forutsetning om at visse gjenstander ville bli returnert.
– Det var aldri meningen at alt skulle bli værende her permanent, sier Liv Heyerdahl.
Deler av samlingen, det vil si menneskelige levninger, er allerede returnert samfunnet på Rapa Nui, mens visse gjenstander forblir på Kon-Tiki Museet inntil de er klare til å ta imot dem.
Foreløpig har besøkende fortsatt en mulighet til å se noen av de verdifulle gjenstandene som er utstilt på museet. Planen er å ta 3D-kopier av dem før originalene sendes.
Mer enn ekspedisjonene
For Liv Heyerdahl handler bestefarens arv om mer enn de spektakulære ekspedisjonene.
– Han våget å tro på sine egne ideer. Han hadde store ambisjoner, og han ga ikke opp selv om han møtte mye motstand, sier hun.
Hun mener det er noe mange fortsatt kan kjenne seg igjen i.
Men Thor Heyerdahl var også opptatt av miljøspørsmål lenge før de sto høyt på den internasjonale dagsordenen. Han dokumenterte forurensning til havs og brukte sin internasjonale posisjon til å advare om utviklingen.
Etter Tigris-ekspedisjonen i 1978 satte han fyr på sin egen sivbåt i protest mot krig og konflikt.
I museets arkiv finnes håndskrevne dagbøker, brev, fotografier og notater fra Thor Heyerdahls reiser.
Liv henter frem dagboken hans fra Kon-Tiki-ekspedisjonen.
“Det er viktig å ta vare på historien.”
Liv Heyerdahl
Direktør på Kon-Tiki Museet
Utforsk Bygdøy
På den lille halvøya kan du besøke flere spennende museer!
