Publisert: 16. august 2017
Å gjøre barsk norsk natur tilgjengelig for flere enn fjellgeiter og ekstremsportutøvere er ikke en oppgave alle takler.
I over ti år har denne jobben blitt utført med prisvinnende presisjon av representanter for en folkegruppe som lever i, av og for fjellene – sherpaene, som tradisjonelt holder til øst i Himalaya, India, Tibet og Nepal.
Det er fra sistnevnte land mennene som rydder opp i norsk natur kommer fra. De har allerede rukket å sette uutslettelige spor i vår hjemlige fjellheim, og historiene om deres fysiske styrke er nok til å sette en støkk i en gjennomsnittlig norsk sofapotet.
Sherpas.
Photo: Haaken M. Christensen
Enorm respekt for naturen
– Sherpaene er blant de sterkeste folkegruppene i verden. De er spesielt utholdende og kan arbeide i samme tempo i månedsvis. Tommelfingerregelen er at de kan bære sin egen kroppsvekt i dagevis uten å bli slitne. Selvsagt kan de også bære veldig tunge bører og gå veldig langt. I Nepal har jeg sett noen av dem bære over 200 kilo.
Stibygger, fjellbonde og snekkermester Geir Vetti er en primus motor innen dette feltet. I en årrekke – tolv, for å være nøyaktig – har han formidlet kontakt mellom sherpaer fra Nepal og ulike stibyggeprosjekter over hele Norges land.
Han mener sherpaenes nære innstilling til sine omgivelser er en perfekt match for norske forhold.
– Sherpaene er et naturfolk. De bygger stier på samme måte i Nepal som de gjør her i Norge.
Selv om bonden fra Luster i Skjolden selv mottok Riksantikvarens Kulturminnepris i 2012 – blant annet for sitt engasjement for nettopp arbeidsformidling, igangsettingsprosjekter og kulturminner, ifølge Riksantikvaren – er det arbeiderne østfra («sherpa» betyr direkte oversatt «østlending») Vetti hyller når han snakker om arbeidet de har gjort sammen.
– De har en enorm respekt for naturen og livet på jorden. Hadde resten av verden hatt en brøkdel av den, ville vi ikke hatt problemer med klima og forurensing.
Han mener de kun kan ha én ting å lære av oss: Organisering.
Årets fjellgeit 2017
Det er ikke bare Geirr Vetti som har vunnet pris for dette arbeidet.
Tidligere i sommer, da NRKs «Sommertoget» stanset på Åndalsnes, var det sherpaene selv som kunne stikke av med prisen for «Årets fjellgeit», som årlig deles ut av Den Norske Turistforening og Norsk Fjellfestival til «noen som har medvirket til å få flere folk ut på tur på en naturvennlig måte».
I begrunnelsen til juryen het det: «De har bidratt stort i den norske fjellheimen for å tilrettelegge for bedre ferdsel. I Romsdalen er eksempler stien opp til Nesaksla samt enkelte parti over Romsdalseggen. Sherpa-folket har en ydmykhet til fjellet, naturen og folka som ferdes i fjella, som gjør de til en verdig mottaker av Årets Fjellgeit 2017.»
Sonam Sherpa mottok prisen på vegne av arbeidskameratene med stolthet og ydmykhet:
– Tusen takk. Vi sherpaer er et fjellfolk. Og vi er veldig glade for å kunne komme til Norge hvor vi bygger steintrapper i fjellene. Jeg skal bringe prisen vi har fått hjem til mitt folk sherpaene, sa han til NRK under prisoverrekkelsen på «Sommertoget».
Nye rekorder
Det er altså ikke bare et estetisk arbeid som finner sted når sherpaene legger steinblokk på steinblokk i trappeformasjon. Nye rekorder settes stadig.
I Midsund utenfor Molde er landets lengste steintrapp lagt opp til fjellet Digertoppen, som befinner seg 527 meter over havet. I Tromsø er antallet turgåere opp til Fjellheisen fordoblet i løpet av et år, med 100 000 friskuser i alle aldre registrert i full vigør opp fjelltrappene. Hallingskarvet, Geiranger, Jostedalsbreen og Ulriken i Bergen er bare noen få andre steder som har fått nyte godt av sherpaenes stødige hender.
Geir Vetti legger ikke skjul på at han er stolt av hva de har fått til:
– På ti år har vi utført mer enn 200 stier i Norge. Akkurat nå pågår ti prosjekter, fra Tromsø i nord til Gaustatoppen i sør, forteller han.
