Dynamic Variation:
Book
Choose Language
Search & Book
Search
or search all of Norway
To personer under nordlyset To personer under nordlyset
Credits
Nordlys i Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Campaign
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Pakk sekken og ta med kart og kompass. Rett utenfor Røros venter 6000 kvadratkilometer villmark fylt med mange hundre år med historie.

Bare lyden av årene som treffer vannet bryter stillheten når du padler innover Langtjønna nord for Femunden.

På begge sider står glissen furuskog med kortvokst lyngbunn og kampesteiner så langt øyet kan se.

Norge er mest kjent for sine flotte turer i fjell over tregrensa, men ifølge Norges største grunneier Statskog er 43 prosent av Norges landareal er faktisk dekket av skog og trær.

Det mange ikke vet er at det i disse skogene står en rekke buer og koier som tidsvitner over århundrer med skogdrift og annen menneskelig aktivitet.

Noen av dem er sterkt preget av tidens tann, og funger ikke til annet enn minner over en svunnen tid.

Men mange er og holdt vedlike, og gjort i stand for at du skal kunne slå deg ned når du går på tur i norsk natur. 

Lorthølbua, Femundsmarka
Credits
Lorthølbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Lorthølbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Litjrennbua, Femundsmarka
Credits
Litjrennbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Litjrennbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Verdensarven Røros og Circumferensen

I 1980 ble Bergstaden Røros oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder.

333 år med gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.

Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet, og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet

I 2010 ble verdensarvområdet utvidet området rundt, som kalles Circumferensen.

Bakgrunnen var at Circumferensen er viktig vitnesbyrd om hvordan gruvedriften har foregått, og hvordan menneskene har tilpasset seg fjellandskapet, naturen og et kaldt klima.

Les mer: Roros.no og Norgesverdensarv.no

Gratis husly

Statskog har rundt 130 åpne buer og koier på landsbasis, og du finner nærmere 20 av dem i Langtjønna Landskapsvernområde og i Femundsmarka Nasjonalpark i grenseområdet mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. At de er åpne, betyr at du kan overnatte helt gratis.

– Fram til 1990-tallet var dette nærmest en godt bevart hemmelighet, sier Geir Wagnild.

Som Statskogs eiendomsansvarlig for drift og forvaltning i dette området, er Geir lommekjent i Femundsmarka og Grenselandet.

Det var internett som sørget for at «hemmeligheten» spredte seg raskere. Derfor valgte Statskog å lage en oversikt over krypinnene på statskog.no og godtur.no, som gjør dem lettere for deg å finne.

 

Statskogbuene i Norge står både i skog og fjell.

Det er enkle kår, ofte trebenker å sove på, noen ganger jordgulv, og plass til alt fra to til femten stykker.

De som står i skogen var gjerne opprinnelig brukt av tømmerhoggere og tømmerfløtere, mens andre er bygd som jakt- og fiskebuer eller er satt opp i nyere tid til turformål.

– Det er «førstemann til mølla» som gjelder, men du har vikeplikt når du har bodd der et døgn og det kommer nye gjester, sier Geir Wagnild.

I utgangspunktet er det gratis å bo i de åpne koiene. Alle er velkomne, og det ligger også informasjon om hvordan du kan betale et frivillig beløp om du ønsker det.

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

På tur i verdensarven

Mange har et besøk til Røros høyt på lista over drømmereisemål. Kobberverket her var i drift i 333 år, og i 1980 havnet Bergstaden Røros på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv

Allerede i 1646 ga Christian IV, som var konge i den dansk-norske unionen, Røros Kobberverk enerett til naturressursene innenfor en circumferens med radius på cirka 44 kilometer.

Denne utvinningsretten gjaldt ifølge Bergstaden.org samtlige malmforekomster i området, og bruksretten til skogene deriblant til bruk som brensel i gruvene og smeltehyttene.

I 2010 ble hele circumferensen innlemmet på UNESCOs liste, og verdensarvområdet Røros omfatter nå et areal på over 6000 kvadratkilometer inkludert flere av Statskogs åpne buer og koier. 

 

Padler du fra Synnervika helt nord i Femunden, videre inn Nordvika, og via Langtjønna mot Feragen, havner du midt i den imponerende verdensarven.  

Ifølge Røros Museums- og historielag, begynte kopperverket på Røros tidlig å interessere seg for skogressursene langs Femunden.

Allerede i 1688 kom de første planene om bygging av fløtningskanaler som gjorde det mulig å fløte ved og tømmer fra Femunden, gjennom Langtjønnavassdraget og videre til Hådalsvassdraget som ender i Røros. 

Arbeidet ble først påbegynt i 1714, og sluttført i 1766, og fløtningsanleggene mellom Femunden og Faragen består i dag av i alt fire tømmerrenner. Er det nok vann kan du i dag passere med kano, hvis ikke må kanoen bæres på land. Vær oppmerksom på at den kan kile seg fast, og da blir alt du har med deg vått. 
 

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Femundsmarka
Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Femundsmarka
Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Femundsmarka
Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Langtjønnbua, Femundsmarka
Credits
Langtjønnbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Langtjønnbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Historisk overnatting

Lenge hadde tømmerfløterne det kummerlig i Femundsmarka, men på slutten av 1800-tallet ble det satt opp flere fløterbuer.

En av dem var Langtjønnbua som ble oppført i 1890-åra, og som du i dag har mulighet til å overnatte i. 

– Vi restaurerer primært for å ivareta kulturminner, så drar friluftslivet nytte av de i samme slengen, sier Geir Wagnild. 

Det var i 1936 eierskapet av Femundsmarka ble overdratt fra Kobberverket på Røros til den norske staten som et ledd i saneringen av gjeld, forteller Geir.

Statskog samarbeider nært med Nasjonalparkforvaltningen og også Riksantikvaren rundt fredning av utvalgte bygninger som eies av Statskog.

Åtte av disse ligger i Røros kommune og sju av dem kan du besøke i Langtjønna landskapsvernområde og Femundsmarka Nasjonalpark, deriblant Furubakken, Langtjønnbua, Litjrennbua og Lortholbua.

– Buene forteller historien om behovene på de ulike punktene i marka, forklarer Geir.

 

FJELLVETT ER SKOGVETT

Enten du er på tur i skogen eller på fjellet, følg alltid fjellvettreglene når du ferdes i norsk natur.

# 1 Planlegg turen og meld fra hvor du går.

# 2 Tilpass turen etter evne og forhold.

# 3 Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

# 4 Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

# 5 Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

# 6 Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

# 7 Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

# 8 Vend i tide, det er ingen skam å snu.

# 9 Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Langtjønnbua, Femundsmarka
Credits
Langtjønnbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Langtjønnbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Lorthølbua, Femundsmarka
Credits
Lorthølbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Lorthølbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Gjør klart til nestemann

– Buene har vedovn, og Statskog og Statens naturoppsyn kjører inn ved, sier Geir Wagnild.  

Hovedregelen er at du rydder etter deg, bærer inn ved til nestemann, og tar med søpla hjem.

Geir understreker at du ikke kan regne med at det er ledig, for det kan være stor trafikk. Du kan også risikere å måtte dele buene med andre. 

– Alle bør ha med telt som alternativ til overnatting, sier han.

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

 

Fottur i 20 dager

– Det er første natt vi skal sove i en gratiskoie. Det ser veldig lovende ut, men underlaget er tynt og det kan bli litt hardt å sove på trebenkene, ler Eric van der Munnik. 

Sammen med Lody Teewen er han på en 20 dagers fottur i Femundsmarka. Nå skal de sove i Langtjønnbua, den eldste av fløterbuene i skogene her.

Det er første gang de to nederlenderne er i Norge, og begge har latt seg bergta av den vakre naturen. De har med telt, men de visste om koiene og buene:

– Hyttene er et fantastisk tilbud, og jeg liker tanken på at det er gratis. Jeg håper folk behandler dem bra, og forlater dem slik de finner dem, sier Lody Teewen. 

Langtjønnbua, Femundsmarka Langtjønnbua, Femundsmarka
Credits
Langtjønnbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

 

Allemannsretten

# Så lenge du opptrer hensynsfullt og varsomt gir allemannsretten deg rett til å ferdes i utmark i Norge hele året. Med utmark menes områder som ikke er dyrket.

# Du kan plukke blomster, planter, bær, sopp og røtter av ville urter for å ta med hjem, eller plukke nøtter om de spises på stedet. Det er egne regler for plukking av multer i Nordland, Troms og Finnmark.

# Retten omfatter ikke jakt eller fiske i ferskvann, men alle kan fiske i ferskvann der det kan løses ut fiskekort. Du kan fiske gratis i saltvann hele året til eget bruk. 

# Du kan sette opp telt hvor som helst, så lenge du er minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Skal du overnatte samme sted i mer enn to dager må du huske å spørre grunneieren om lov. Det gjelder ikke høyfjellet eller langt fra bosatte områder.

Les mer om allemannsretten.

170 år

– Dokk ut, vi inn, sier Geir Wagnild lurt før han går inn i Ljørbua.

Det betyr «dere ut, vi inn», og Geir sier det samme uansett hvilken bu han går inn i. I gammel overtro var det en beskjed til småfolket eller tussene som skulle passe på hyttene, at nå kom det folk. 

I skogene rundt Femunden er det fleste åpne buene knyttet til tømmerfløtingen, men du finner også buer knyttet til sæterdrift, jakt og fiske, og reindrift.

Ljørbua, eller Jælet-bua, er ei gammal slåttebu fra rundt 1830, forteller Geir Wagnild og Arne Langen fra Langen gjestegård. 

Gjester har i generasjoner skåret inn navnet sitt i buene i Femundsmarka. I Jælet-bua er de de eldste inngraveringen fra 1843. Her kan du leve luksusliv med trebenker, jordgulv, tak av torv og grue i midten. 

– Ljørbuene er små tømmerbygninger med åpent ildsted og ei luke i taket, ljore, som du kan løfte av, derav navnet. Dette er en av de eldste buene som står i dag, forteller Geir.

Ljørbua, Femundsmarka
Credits
Ljørbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Ljørbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
Ljørbua, Femundsmarka
Credits
Ljørbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

Credits
Ljørbua, Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com

På egenhånd

Vil du padle langs de historiske vassdragene i Femundsmarka og Langtjønna Landskapsvernområde, er det fint mulig å dra på egenhånd. Trenger du å leie kano og utstyr, kan du blant annet kontakte Langen Gjestegård.

Arne Langen er tiende generasjon på Langen gård, og femte generasjon på Langen gjestegård som kombinerer gårdsdrift og turisme. 

– Etter at båten ble satt i drift på Femunden i 1886, opprettet staten skysstasjoner. Langen gård ble skysstasjon i 1887 mot en årlig kompensasjon, sier Arne.

Langen gjestegård ble etablert i 1920, og dag driver han turismevirksomheten sammen med kona Monica Langen. 

Credits
Femundsmarka.
Photo: Thomas Rasmus Skaug / Visitnorway.com
  • Femundsmarka
  • Femundsmarka
  • Femundsmarka
  • Femundsmarka
  • Femundsmarka

Alene i villmarka

Enten du ferdes til lands eller til vanns i Femundens vidstrakte skoger, tar det ikke lang tid før du finner roen i den ekte, norske villmarka.

For selv om du rett som det er møter på spor etter menneskelig virke gjennom hundrevis av år, er du likevel langt unna folk. 

Her bor det jerv, og av og til streifer en bjørn forbi. Er du riktig heldig får du se den lille svensk-norske moskusflokken som innimellom kommer innom.

Større sjanse er det likevel at du får se ender, bever, eller at en kongeørn sirkler over deg langt der oppe på himmelhvelvingen. Eller kanskje du møter på elg, eller en av de mange tusen tamreinene som lever langt inne i ødemarka store deler av året.

 

Ha også med deg en fiskestang i sekken, for under overflaten skjuler det seg både ørret, røye, harr, abbor og gjedde.

Når mørket legger seg rundt furuleggene er det godt å kjenne varmen fra bålet.

Det er lett å la seg forføre av de dansende flammene, men du må ikke glemme å rette blikket mot stjernene av og til.

Noen ganger kan du også i Femunden få oppleve at det er nordlysets trolske danseoppvisning som tar deg med inn i natten.

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad
Ad