Mangfold på scenen, hvitt i salen

​Hva gjør det med kritikken at de som vurderer kunsten er relativt homogene?

De siste årene har scenekunsten blitt mer mangfoldig, både på grunn av økt internasjonalisering, flere scenekunstnere med annen etnisk bakgrunn og større bredde av kjønnsuttrykk på scenen. Dessverre speiler ikke kritikerstanden denne utviklingen. 

Kan en hvit, middelaldrende kritiker anmelde en performance med en svart, ung kvinne? Hvilke konsekvenser har det for en kunstner å bli feil lest – og aldri bli anmeldt av noen med lik bakgrunn? Og hvis man snur på det: Kan man som kunstner kreve å bli anmeldt av en gruppe mennesker eller bli tolket på én bestemt måte? Er det ikke nettopp det allmennmenneskelige som er kunstens kraft? 

Prisen for Årets kritikk deles ut etter samtalen.

Foto: Anki Gerhardsen (foto: Rune Nilsen), Charlotte Myrbråten, Grace Tabea Tenga, Therese Bjørneboe

STØTTET AV
Fritt Ord