Lars var 20 og allerede en strålende gitarist da Major Maraccas,
rockebandet vårt, spilte første konsert. Det gnistret av hans Gibson SG.
Tempoet. Presisjonen. Timingen. Han var musikeren, håndverkeren og talentet. Og
han så ut som en gitarist også! Siden var gitaren og han uadskillelige.For vår
del var det noen intense, herlige år på slutten av 80- og starten av 90-tallet.
Å dele timer i øvingslokalet i Blinken/Kråkereiret, drikke øl på byen, kaffe på
Jukebox, masse preiking, dagen derpå-burgere med hakka bacon på Ka-Fru-To, dra
på konserter i London, spille inn i studio og ikke minst framføre musikken,
limte oss mer sammen enn vi forsto da. Så vi kom sammen igjen flere ganger, som
i 2015, 2019 og en siste gang 2. juledag 2023. Selvsamme juledag utga byens
legendariske plateselskap, That't Entertainment Records, alt innspilt
studiomateriale på digitale plattformer. Et plateselskap Lars var med å starte
sammen med to andre. Intet Moss Rock City uten det selskapet!Han var mer enn musikk. Lars elsket å fortelle
historier. Om Lemmy og Chuck Berry fra rocken, og om Sølvreven, Valborg og
Erling fra Moss. Anekdoter, med et varmt skråblikk og ofte med mossedialekt. En
kæll som viste hvor han kom fra, selv da han i mange år herjet scenene i
Austin, Texas med sin Telecaster. Iblant kunne han ringe og preike om Moss, som
regel bedre orientert enn oss.Alle band krangler. Lars var ikke den som tente
flammene. Han sparte energien til han sto med gitaren i hånda og
Marshall-forsterkeren bak seg, den gang ofte til 11! En av de siste gangene vi
var sammen, på sykehuset, ved senga hans, satt vi rundt en høyttaler og hørte
på musikken som formet oss. Mimret og grudde oss til hva vi så komme.Nå er
gitarledningen trukket ut og musikken vår historie for godt. Sånn er livet. Vi
i bandet er takknemlige som fikk en musikalsk bror som ga så mye. Vi fikk masse
musikk ut av det, og ikke minst mye moro og et kameratskap. Lars etterlater
gode minner - om noe som aldri kommer tilbake. Gode, varme tanker sendes til
Lars´ familie og aller nærmeste. Takk for fuzzen - og hvil i fred, bror!