Victor Erices debutfilm fikk stor oppmerksomhet både i Spania og internasjonalt for sitt lyriske portrett av barndommens mysterier. Opprinnelig tenkt som en intellektuell Frankenstein-variant, ble den i stedet en poetisk skildring av en turbulent tid. Filmen åpner med en omreisende kino som viser James Whales *Frankenstein*, en opplevelse som gjør sterkt inntrykk på barna, spesielt scenen der monsteret møter en liten jente. I den sensurerte spanske versjonen blir dødsakten utelatt, noe som gjør handlingen enda mer gåtefull. Søstrene Ana og Isabel diskuterer dette, og Isabel hevder at ingen dør på film – de er alle  ånder som kan påkalles.

I et hjem som preges av foreldre traumatisert av den spanske borgerkrigen skaper de to jentene sin egen virkelighet, og Ana påkaller da også ånden til monsteret fra filmen. Som den naturligste ting i verden aksepterer hun at den deserterte soldaten som gjemmer seg i utkanten av landsbyen er denne ånden, men den voksne virkeligheten er i ferd med å innhente den uskyldige fantasiverden de to jentene har skapt. Filmens styrke er hvordan disse to verdenene gradvis går sammen til én hos Ana, som en overgang inn til de voksnes verden, men at dette er en verden med like mange myter og mysterier som i barndommens uskyldige fantasilandskaper. 

Lyset, fotoet og klippingen i filmen understreker Anas subjektive oppfatning av virkeligheten, og fremkaller et slags alternativt univers som bringer oss tilbake til hvordan vi så verden som barn. Skjønnheten og uskyldigheten blir presset fra alle kanter av en virkelighet hvor døden er en påtrengende realitet, men noe som må aksepteres for å tre inn i de voksnes rekker.

Det er bare å si som utroperen i landsbyen: «Det er den vakreste film i verden den er fantastisk, olé».

Spilletid: 1t 37m (97 minutter)

Spansk tale, engelskt tekst

Aldersgrense: 15 år