VIKTIG! Les denne informasjonen om Koronaviruset og reising i Norge
Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Fjord Norway Rogaland STAVANGER

SSO: Metamorfoser

  • Sandvigå 1, Stavanger
  • +47 51537000
  • 1. oktober 2020 - 2. oktober 2020
  • (2 Upcoming Dates)
Overview

Fuglesang og meditasjonsmusikk står i kveld på programmet. Fuglene var for katolikken Messiaen nærmest Gud (jf. duen i kristen tro). Både Strauss' Metaformoser og Brahms sin nest siste symfoni er blitt tolket som en slags musikalsk avskjed. Vår egen tid er representert ved tre etyder av Ligeti.

Program:
Ligeti: Tre etyder for klaver
Messiaen: Oiseaux exotiques for klaver og kammerorkester
Strauss: Metamorfoser
Brahms: Symfoni nr. 3

Medvirkende:
James Gaffigan, dirigent
Joonas Ahonen, klaver

György Ligetis Études pour piano er høyst virtuose stykker som det seg hør og bør i tradisjonen fra Chopin og Debussy. Han skrev 18 av dem, fra 1985 til 2002. De tre vi hører i kveld, er alle fra første hefte (1985). Désordre (Uorden) er den aller første og vi kan her høre rytmiske aksentforskyvninger som illuderer kaos. Touches bloquees (Blokkerte tangenter) kan for en pianist være en ond drøm. I Automne à Varsovie (Høst i Warszawa) spiller pianisten simultant med to, tre og fire forskjellige hastigheter.

Fugler er kjente figurer i klassisk musikk. Tenk bare på Griegs «Liten fugl» eller «Schumanns «Vogel als Prophet». Men Olivier Messiaen er desidert den som mest systematisk har utforsket fuglesangen. Messiaen så seg selv som ornitolog og korresponderte med fuglekjennere over hele verden. I fuglesangen mente han å høre en sang til Guds pris. Hans mest kjente verk er Catalogue d'oiseaux (1958), en storslått tre timer lang syklus for klaver. Oiseaux exotiques for klaver, elleve blåsere og slagverk er fra 1955. Verket utforsker ikke-franske fuglearter; de skal være både fra Nord-Amerika, Syd-Amerika, India, Kina, Malaysia og Kanariøyene. Og de synger høyt!

Richard Strauss' Metamorphosen. Suite für 23 Solo-Streicher har ikke opustall, i likhet med flere av hans seneste verker. Det er fra 1945, da han ser kulturbyene Dresden, Weimar og München utbombet. Strauss hadde i 1933 latt seg velge til president for Reichsmusikkammer, men måtte fratre allerede året etter på grunn av samarbeidet med den «ikke-ariske» Stefan Zweig. Strauss' verker er preget av fantasi og klanglig sanselighet, karakteristika som er usvekket i de sene verkene. I begynnelsen av Metamorfosene, med den uttrykksfulle cello-sangen, hører vi hvordan bratsjene siterer en Beethoven-frase fra sørgemarsjen i Beethovens Eroica. Resten av Beethoven-temaet kommer først like før pianissimo-slutten, der Strauss har skrevet In memoriam. Strauss har beskrevet verket slik: «Adagio–stigende til Allegro–til slutt igjen Adagio–varighet ca. 30 minutter». Bak denne ordknappe beskrivelsen skjuler det seg en storslagen, sammenhengende utviklingsbue av sangbar musikk med en vev av strykerstemmer.

Symfoni nr. 3 i F-dur av Brahms er den korteste av hans fire symfonier. Den er blitt kalt en avskjedssymfoni, antagelig på grunn av den resignerte slutten i pianissimo. Man har også ment at den har en hemmelighet i seg; den er mottoet f-ass-f, som skjuler seg i åpningsakkordene, følges av hovedtemaet og kommer igjen i finalen, den lengste satsen. Andanten har noe koralaktig over seg; merk den vakre fiolinmelodien her! Tredje sats er ingen scherzo i beethovensk forstand, snarere en romanse. Feministen Susan McClary mener å høre misogyne trekk i symfonien: Brahms trivialiserer det feminine sidetemaet i forhold til den sentrale ødipale konflikt mellom far (tonaliteten) og sønn (forsøket på å sprenge denne). Men i finalen mente Clara Schumann å høre en skjønnhet «som fordufter i små skyer». Kammermusikalsk transparens karakteriserer denne symfonien – særlig i de to mellomsatsene der Brahms gir avkall på både trompeter og pauker og til dels også tromboner.

Varighet: Ca. 1 time
Arrangør: Stavanger Symfoniorkester

  • Last Updated: 10.09.2020
  • Source: Region Stavanger
Dates

to. 1. oktober 2020 19:30 21:00

fr. 2. oktober 2020 12:00 13:30

See All
Statens Kartverk, Geovekst og kommuner - Geodata AS
SSO: Metamorfoser
Your Recently Viewed Pages