Skip to main content
Unknown Component
civid: 5d09e5650d656ad7a7d9abce
name: plugins_common_social_share (widget)

Stavanger Symfoniorkester: Nielsens fire temperamenter

Mer info

En musikalsk reise fra Lili Boulangers impresjonisme til Lutoslawskis avantgarde og Nielsens danske symfoni. En fengslende konsertmeny

Et fransk vidunderbarn,

Lutoslawski

avantgardistiske tonespråk og Danmarks fremste komponist gjør kveldens konsertmeny både balansert, smakfull – og en anelse gresk.
Inn i musikken: velkommen til gratis verkorientering med Ilmari Hopkins kl. 18:30.


Lili Boulanger ble bare 25 år. I sin tid ble hun kalt et geni; i dag sier vi at hun iallfall var et vidunderbarn. 20 år gammel mottok hun, som første kvinne, den berømte Roma-prisen for en kantate. Søsteren Nadia ble berømt som komposisjonslærer og inspirator for komponister som Elliott Carter, Aaron Copland og Per Nørgård. Boulanger skrev et bemerkelsesverdig antall verk i sitt korte liv. D'un soir triste kom til i 1918, samme år som hun døde. Stykket ble skrevet for cello og klaver, for trio og orkester. Det har impresjonistiske trekk, men er særdeles personlig i sitt dramatisk-orkestrale tonespråk.
Witold Lutoslawski er en av den polske avantgardens mest berømte skikkelser. Hans Konsert for cello og orkester (1969/70) stiller store krav til cellisten. Verket bærer preg av kjennetegnene for det meste av det Lutoslawski skrev, nemlig klarhet, musikalsk logikk og balanse. Det sangbare, som skulle bli så karakteristisk i hans senere verk, er hørbart allerede her.
Carl Nielsen blir gjerne sammenlignet med Sibelius i Finland og Grieg i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet er han den sentrale skikkelsen i dansk musikk. Hans mange verk spenner mellom «Jens Vejmand», en sang som ble en landeplage i 1909, og store symfonier. Symfoniene sto lenge i skyggen av verk fra andre komponister; hans internasjonale gjennomslag kom først i begynnelsen av 1960-årene, da Leonard Bernstein satte flere av dem på programmet med New York-filharmonikerne. Symfoni nr. 2, «De fire temperamenter» (1901/02) har karakter av nettopp de fire temperamenter fra antikk gresk kultur, som Nielsen hadde sett fremstilt på et maleri. Nielsen har satt temperamentene inn i satsbetegnelsene; det koleriske, flegmatiske, melankolske og det sangvinske. Når man vet dette, er det enkelt å skille de fire fra hverandre.
Program:
L. Boulanger: En trist kveld (D'un soir triste)
Lutoslawski: Cellokonsert
Nielsen: Symfoni nr. 2 "De fire temperamenter"

Medvirkende:
Andris Poga, dirigent
Pablo Ferrandez, cello

Arrangør:
Stavanger Symfoniorkester

Sist oppdatert: 11/22/2023

Kilde: Region Stavanger

Sider du nylig har besøkt