Hvorfor er vi mennesker så himla redde for å bli glemt bort? Og er det derfor vi ikke har vært no særlig greie med naturen rundt oss i det siste?

Kjæresteparet Unn og Morill har nettopp flytta vekk fra byen for å oppfylle alle lesbers drøm; Et enkelt liv på landet.

Nå er du invitert i bursdagen deres, og det ville vært veldig trist hvis du ikke dukka opp. 

Tenk om ingen dukker opp? Hva gjør vi for å bli huska? Er målet hus, hage og platting – eller det homsenes oppgave å trå varsomt så ikke mosen får vondt? 

Og selv om man ikke har lyst på barn, du veit på grunn av kloden og sånt, så vil man jo kanskje ha muligheten likevel?