Eplene i Messehagen

Musikkteatret Eplene i Messehagen handler om motsetningene mellom gruvearbeidere og ledelse, knuste drømmer, klasseskille og en god dose humor.

Har du sett det? Har du hørt musikken? Har du vært i Malm? Nå har du muligheten til å enten oppleve Eplene i Messehagen for første gang eller enda en gang. En bejublet suksess som er sett og hørt av 35 000 publikummere siden urpremieren i 2008. Gruvehistorien i Malm fortelles med fokus på klasseskille, kjærlighet og håp – med en god dose humor og fantastisk musikk. Rasmus Rohde har skapt et musikkteater av de sjeldne.

Tittelen henspiller på epletrærne i hagen i Messa, representasjonsboligen til direktøren i Fosdalens Bergverk som drev gruva i Malm fra 1906. Her slapp ingen arbeidere inn før i 1980, men ungdom fra bygda lurte seg ofte inn i hagen på epleslang.

Rasmus Rohde

Rasmus Rohde har skrevet både tekst og musikk til Eplene i Messehagen. Manuset er inspirert av bedriftsaviser fra Fosdalens Bergverk og flere intervjuer av gruvearbeidere og andre folk fra Malm. Eplene i Messehagen er ikke en dokumentarisk framstilling av hvordan livet i Malm var på 50- og 60-tallet, men en historie om noe som kunne ha skjedd.

Rasmus er musiker, tekstforfatter, komponist og dramatiker. Han har studert musikk og historie, og er utdannet manusforfatter fra Den Norske Filmskolen på Lillehammer.

Messehagen

Messehagen er hagen til Messa, som er en praktvilla i Malm. Dette var i mange år boligen til direktøren i Fosdalens Bergverk, som drev gruva i bygda.

Villaen ble satt opp på 1930-tallet og ligger vakkert til med utsyn over Beitstadfjorden. Direktøren for bergverket bodde her fram til 1946. Tidlig på 50-tallet ble huset gjort om til representasjonsbolig for bedriften.

Den svære tomten rommet både frukttrær og privat tennisbane, og hvert år ble funksjonærene ved bedriften invitert på juletilstelning i Messa. Men ingen arbeidere slapp inn hit. Først på 80-tallet fikk vanlige folk se hvordan det så ut inne i boligen.

Messa lå på østsida av Ressemelva, overfor Ressemlia der funksjonærene bodde i flotte eneboliger. På folkemunne ble lia kalt «Latterlia». På den andre sida av elva ble det bygget boliger til arbeiderne i Malmlia. Dette området ble kalt «Korea». Mens husmødre i Korea handlet på de lokale butikkene, ble enkelte av funksjonærfruene kjørt med privatsjåfør til Trondheim på spesialhandel. Rundt 1960 betalte direktøren i bergverket rundt 80 kroner i leie for villaen sin og tjente 15 000 kroner mer i året enn statsministeren.

Gruvedriften påvirket altså lokalsamfunnet på mange vis. På 50-tallet jobbet det rekordmange i gruva, noe som ga bygda gode skatteinntekter. Det ble blant annet bygget en topp moderne skole og nytt samfunnshus, og kulturlivet i bygda blomstret. Ved bergverkets 50-årsjubileum i 1956 ble det dekket til festmiddag for 1400 personer i et digert festtelt på skolegården, og datidens storhet Leif Juster var blant de som sto for underholdningen.

I dag er direktørvillaen i privat eie. Ingen bor der, men bygget brukes blant annet til selskapeligheter.

Arrangør: Gruveteater