Halden
Asak kirke ble første gang nevnt i 1393 og var trolig opprinnelig en stavkirke. Den middelalderske steinkirken var i bruk til slutten av 1500-tallet, og ruinene ble sikret i 1953. Kirken ble restaurert på 1900-tallet, og er i dag menighetskirke for Asak menighet og tilhører Søndre Borgesyssel prosti.
Asak nevnes første gang som prestegård i 1393, og kirken ble da kalt Gudleifs-Asaka for å skille den fra Ingridar-Asaka i nabobygda Sørum. Prestegården lå omtrent 5 km nord for Øyeren og 4 km øst for Skedsmo kirke. Den var plassert på en høyde med utsikt mot Leirelven i sør og vest. Den første kirken var trolig en stavkirke.
I middelalderen var kirken sannsynligvis sognekirke for den vestre delen av bygdelaget Åkrar, som lå på nordsiden av Øyeren mellom Glomma og Leira. Etter reformasjonen ble Asak kirke et anneks til Skedsmo kirke.
Den middelalderske steinkirken var fortsatt i bruk i 1575, men ble omtalt som et «øde kapell» allerede i 1598. I 1673 tok oberst Brocktorff, som bodde på Asak, stein fra de gamle kirkemurene da han bygde et gravkammer for sin familie ved Skedsmo kirke.
Kirkeruinen ble utgravd og sikret i 1953 under ledelse av bygningskonsulent Cato Enger. Utgravningene viste at murene delvis var revet helt ned til fundamentene etter en brann – noe som samsvarer med et gammelt sagn om at kirken ble ødelagt av lynnedslag.
På midten av 1900-tallet gjennomgikk kirken en omfattende restaurering. Altertavlen ble byttet ut, galleriene endret, og taket senket med en meter. Mye av inventaret stammer fra kirken som sto på Asak på 1700-tallet, og flere gjenstander ble reddet under brannen.
Den mest unike gjenstanden er døpefonten – med skål og fot av tre, og et midtstykke laget av en ryggvirvel fra en kjempehval. Hvalbeinet ble funnet i Tista i 1682 under byggingen av en sag. Opprinnelsen er ukjent, men det antas at hvalen kan ha levd for rundt ti tusen år siden, da havet sto langt høyere enn i dag.
Kilde: Halden Turist