Dynamic Variation:
Choose Language
Norway Now
Search
or search all of Norway
Egersund

Auglend-Vandringshavn

  • Eigerøy, Eigersund
  • +47 51468000
  •  /  km From You
Overview

Auglend er et nedlagt gårdsbruk ytterst på Eigerøy og et flott turområde for hele familien. Marka til gården Auglend ble kjøpt av staten i 1991. Hensikten var å sikre området til friluftslivsformål. Gården var et typisk kombinasjonsbruk hvor livsgrunnlaget var tuftet på gårdsdrift og kystfiske. Friluftslivsområdet er ca 500 da og består av innmark, utmark og en naturhavn kalt Vandringshavn.


Tidligere tiders drift, kombinert med særegne naturkvaliteter, gjør Auglend til et svært innholdsrikt og spennende friluftslivsområde. Her kan du gå korte turer i lyngheiene, bestige utsiktspunkt med vidt utsyn over Jæren og Dalane, fiske fra "råe" og uflidde klipper, fange krabbe og strandreker, oppleve fortidsminner, gjøre strandhogg med båten eller rett og slett bare sette deg i Vandringshavn å la humla suse ...


Blant mer enn 100 foreslåtte friluftslivsområder i Norge, ble Auglend kåret til årets friluftslivsområde i 1995. Dette er en anerkjennelse som vi prøver å leve opp til ...


Innmarka ble holdt treløs. For at marka skulle gi mest mulig gress, ble spirer av trær og busker nappet opp av husbonden. Gresset ble slått med ljå og sigd. Hver lille krik og krok ble slått, selv de minste bergsprekker. Gresset ble tørket i såter eller på hesje. Før 1900-tallet ble det skåret tang og tare som ble tilført som et supplement til husdyrgjødsel.


For å lede buskapen fra gården og ut i utmarka, ble det bygd to parallelle ledegjerder. Slike gjerder kalles geil eller rægje og er kjent så langt tilbake som i jernalderen. Formålet med ledegjerdet var å føre buskapen gjennom innmarka på en enkel måte og uten at den beitet og tråkket ned de verdifulle avlingene. På Auglend ligger geilen like vest for parkeringsplassen.


Som følge av beiting, brenning og lyngskjæring var også utmarka treløs. Her beitet sau og småfalne kyr av de gamle norske rasene. Lyngheia ble svidd systematisk og med jevne mellomrom. Det var viktig å ha nok av den vintergrønne røsslyngen til vinterbeite, samtidig som det også var viktig å ha nybrente flater som gav gress og urter til sommerbeite. Vårt milde kystklima tillot sauene å gå på utmarksbeite det meste av året.


Sjøbuene i Vandringshavn illustrerer den dag i dag havets og fiskets store betydning for kombinasjonsbrukene i området. Lakse- og hummerfiske har tradisjonelt vært svært viktige inntektskilder, men annet fiske har også hatt stor økonomisk betydning. Vinterfiske etter sild var på et tidspunkt den sikreste inntektskilden for kystbonden. Det var i stor grad etterspørsel og tilgjengelige fiskeredskaper som bestemte hvilke fiskeslag det ble fisket etter. Sei og lyr, torsk og hyse har periodevis vært viktige fiskeslag.


Friluftslivsområdet Auglend gir oss i dag et godt og representativt bilde av kystens uttallige kombinasjonsbruk. Vårt mål og ønske er at Auglend også i fremtiden skal kunne formidle denne særegne delen av vår tradisjonelle kystkultur.


Sædefiske er et lokalt navn på et særegent fiske med tusenårige tradisjoner langs kysten av Sørvest-Norge. Navnet har det fått fordi man sitter på et "sæde" (sete) og fisker. På Auglend er det mange sæder fra gammel tid. Fiskeplassene fikk ofte navn etter utseende eller beliggenhet. Noen eksempler fra Auglend er: Høgasæde, Stolen, Brattesæde, Kjerringsæde og "Hjelpemegsæde".


Opprinnelig har nok fiskeredskapen vært stenger av tre, med dyresener og beinkrok. I nyere tid ble det brukt lange bambusstenger. Snøret skulle være like langt som stanga og rigget med søkke og agnkrok. En satt med stanga over låret og med snøret noen meter i sjøen. Når det nappet gjaldt det å rykke til for å kroke fisken og i samme drag kaste den på land. Fangsten var vanligvis berggylte, sei og lyr.


Krabbe og skjell er tradisjonelle agn. Disse ble knust med en håndstein og surret til kroken med noen få fiber fra lang saueull. Finknust skall ble kastet på sjøen, hvor bitene flimret og lokket fisk til plassen. Gode sæder vises i dag ved dype, skålformede groper, kalt "hakkeholer". Hakkeholene har oppstått etter tusener på tusener av slag med håndsteinen for å knuse agn og lokkemat.


Sædene finnes på steder hvor berget stuper bratt i havet og vannet driver i strømmer. Dette er også gode fiskeplasser for sluk- og agnfiske med moderne redskap.


  • Last Updated:
  • Source: Region Stavanger
Click to activate
Eigersund, Norway
The latitude and longitude
58° 24' 57" N / 5° 58' 46" E
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with
Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad