Bygdeborgen Roaldsteinen

Historisk bygdeborg med utsikt over Snåsavatnet

Landemerket Roaldsteinen ruver over Snåsavatnet og tar du turen opp vil du oppdage det svært interessante kulturminnemiljøet. Roaldstein er først og fremst naturens verk; en ca. 200 m høy bergknatt med en stupbratt vegg mot Snåsavatnet på sørsiden. Terrenget er bratt og kronglete og gjorde bygdeborgen til et sted som ikke var enkelt og komme til. Det var bare fra nord og nordvest at det var forholdsvis greit å komme seg opp på det lille platået oppe på toppen. Du derimot kan spasere relativt uhindret rett ut på borgen.

Se her for turbeskrivelse og zoombart kart til Bygdeborgen Roaldsteinen.

Folkevandringstid
At stedet tidligere var utilgjengelig, med god oversikt i sør, gjorde stedet til en ypperlig utkikkspost. Det ble utformet en borg rundt platået, unntatt mot sør. Du kan fortsatt finne ca. 100-150 meter med mer eller mindre tydelige rester etter bygdeborgen. Den ble trolig ble bygd under folkevandringstiden, en gang mellom 400 f.kr- 550 e.kr. Behovet for en slik mur var antagelig på grunn av angrep av krigerske grupper på denne tiden. Bygdeborger ble bygget i hele Trøndelag og noen mener de ble bygd som en del av strategisk varslings- og stridsplan for hele Trøndelag.

Ulik bruk til ulik tid
Roaldsteinen har vært brukt til flere formål opp gjennom historien. Man tror at bygdeborgen har blitt brukt som vern, angrepspost og som utkikspost. Den ble bygd som et sted der befolkningen kunne flykte til. En annen teori er at bygdeborgene kan være grensemarkeringer mellom forskjellige territorier. Under andre verdenskrig hadde tyskerne observasjonssted på Roaldsteinen. De satte også opp et høyt observasjonstårn, en trapp og en maskingeværstilling. Det står enda igjen en liten bunkers som tyskerne bygde av stein fra den gamle bygdeborgen.

Spektakulær utsikt
Utsikten fra Roaldsteinen er nydelig og man kan se langt utover bygda og fjellene. Ser man mot vest, mot Steinkjer, ser man nesten enden av Snåsavatnet. Det at man kan se langt er med på styrke tanken om at det har vært en utkikspost. Man kunne se krigsflokken på lang avstand, tenne ild og da varsle innbyggerne i bygda i god tid. Innbyggerne kunne da flykte til skogs eller fjells med familie og dyr i god tid. Roaldsteinen kunne ha vært et ledd i varslingssystemet som ikke bare gjaldt bygdeborgene, men et samarbeid mellom borger og andre varder, som for eksempel Bergsåsen.

Se her for turbeskrivelse, gps-spor og zoombart kart til Bygdeborgen Roaldsteinen.