Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Eastern Norway Kragerø

Dypedalsgruva

  • +47 98625128
  •  /  km From You
Overview

Dypedalsgruva - Bergverkshistorie midt i Kragerø sentrum. Det er tre apatittgruver i Kragerø. Dypedalsgruva er den eneste som er gjort tilgjengelig for publikum og er åpen fra 1.mai til 1.oktober. Utforsk stedet på egenhånd eller med guide.

Dypedalsgruva - bergverkshistorie midt i Kragerø sentrum. Det er tre apatittgruver i Kragerø. Dypedalsgruva er den eneste som er gjort tilgjengelig for publikum de andre er delvis fylt med vann og er stengt av sikkerhetsmessige grunner.

Museumsgruve
Den 21. juni i 1997 ble Dypedalsgruva gjort offentlig tilgjengelig som museumsgruve. Et skilt i Løkkebakken med severdighetsmerke peker inn mot stedet. Like før inngangen står en tavle med nyttig informasjon om gruva. Vi kommer så inn i selve dagbruddet med steile fjellvegger på begge sider. Et par store asketrær og en lind har vokst opp her og strekker seg kronene sine opp mot lyset. Her og der både i dagbruddet og i hovedstollen legger vi merke til røde små apatittfelter på bakgrunn av mørk hornblende. Stollen hvor de tok ut apatitt, går om lag 25-30 meter inn i fjellet. Her er mineralet sprengt ut ved hjelp av krutt og dynamitt. En liten sidegang på 6-7 meter går til venstre inn fra hovedstollen. Den mest spennende gruvegangen finner vi til venstre langt inne i dagbruddet. Det er tydelig å se at den har blitt drevet ut ved fyrsetting.

Åpningstider / Tur med guide?
Dypedalsgruva er åpen fra 1.mai til 1.oktober. Da kan hvem som helst besøke gruva.  Ønsker du en guided tur kan du ta kontakt  med Sverre Okkenhaug på forespørsel. Send gjerne en epost til: sverreokk@gmail.com eller ring han på : 986 25 128 . Vi ønsker også grupper som skoleklasser velkommen til en guidet tur dersom de vil ha en skoletime i gruva.

 

Bergverkstradisjon
Kragerø har lange og allsidige bergverkstradisjoner. Så tidlig som i 1609 fikk Anders Henrichsen Hammersmed bevilgning til anlegg og drift av en jernhytte på Mørland i Sannidal. Siden har det fortsatt med drift først og fremst etter jernmalm, men også feltspat, kvarts, kvartsitt, pegmatitt, apatitt, rutil, glimmer og olivin hyperitt.

Den eldre bergverkshistorien er tatt dårlig vare på her i distriktet. Ingen av de mange gruvene er blitt gjort skikkelig tilgjengelige for publikum, og redskapene som bergmennene brukte er det svært få igjen av. Dette er bakgrunnen for at Kragerø og Skåtøy Historielag bestemte seg for å blåse liv i bergverkhistorien. Dypedalsgruva bak Bedehuset i byen (kun 300m fra sentrum) ble foreslått som ett av de lokale satsingsprosjektene i Kulturminneåret 1997. Ideen til dette ble først kastet fram av Alf Olav Larsen, formann i Telemark Geologiforening.

Gjennom årene hadde det hopet seg opp en svær mengde skrot og søppel i denne gruva, men alt ble ryddet og kjørt bort etter iherdig frivillig innsats av folk fra Historielaget, Kragerø Mineralogiforening og Kragerø Kontakt - og Servicesenter. Franzefoss Bruk (Valberg) stilte gratis til disposisjon 12 tonn pukk, som ble fordelt på "gulvet" i dagbruddet. Kjættingfabrikken A/S (Helle) ga vederlagsfritt kjettinger og utstyr til sikring av en rasfarlig steinblokk i fjellet over dagbruddet. Kragerø Elverk sørget for lysanlegg i to av stollene, og arkitekt Jan Abrahamsen (Kragerø kommune) monterte tekst, bilder og kart på en fin informasjonstavle, som Johnny Thorsen hadde laget. Styret for Kragerø Bedehus ga velvillig tillatelse til atkomst over deres private grunn inn til gruveåpningen.

Dypedalsgruva ble offisielt åpnet for publikum sommeren 1997.

Apatittgruvene i Kragerø
I 1854 begynte et engelsk firma gruvedrift etter apatitt i Kragerø og nærmeste omegn. Firmaet het Evans & Atkins og var fra Birmingham. Dets representant her på stedet var David Forbes (1828-1876), men den lokale ledelse av driften ble overlatt til Johan Martin Dahll (1830-1877) fra Kragerø. De tre apatittgruvene Dypedal, Løkken og Haukedal i Kragerø lå like i nærheten av hverandre. Det var tenkt å forbinde de tre gruvene sammen, men det ble aldri fullført. Den sistnevnte ble også kalt Vuggen gruve. Vi finner den oppe på fugleheia men inngangen er av sikkerhetsmessige grunner avstengt, det samme gjelder også Løkken gruve.

Apatitt blir regnet som det mest utbredte fosfatmineral. Det fins i varierende mengder i nær sagt alle eruptivbergarter. Ifølge cand.real. Gunnar Raade spiller apatitt en stor rolle som fosforkilde for plantene, både ved forvitring og som råmateriale for framstilling av kunstgjødsel. Apatitt brukes den dag i dag i gjødningsindustrien, bl. a. importerer Norsk Hydro store mengder som kommer med skip bl.a. fra Kolahalvøya. 

Mineral - rutil
I skrothaugene etter apatittdriften i Dypedalsgruven fantes store mengder rutil. Tor Kivle forteller (Kragerø Blad 1/8 1963) at rutil fra denne gruva ble brukt som kultlag da Schweigaardsparken ble anlagt 1885, likedan som underlag i Løkkebakken. Rutil var lenge ansett som verdiløs rent kommersielt. Dette mineralet består av titanoksyd og er gjerne gulrød eller brunaktig av farge. Det er utbredt særlig i magmatiske (smeltede) og metamorfe (omdannete) bergarter. Rutil finnes i større mengder flere steder i Sør-Norge på forekomster knyttet til gabro. Rutil brukes til framstilling av porselensfarger, titanmetall og div. titanforbindelser.


  • Last Updated:
  • Source: Kragerø Turistkontor
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with
Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad