Egersund kirke

Korskirken fra 1600-tallet ligger på stedet som fra gammelt av ble kalt Heidningeholmen som har alltid vært et hellig og sentralt sted og knutepunkt for ferdsel. Torvet som før ble kalt Lahedla og Haugen har nær tilknytning til området rundt kirken.

Kirken er byens eldste gjenstående bygning som ble opprinnelig bygget som en lavloftet langkirke i 1620-årene. Den tyske kirkebyggeren Ludvig Casper Feyling som hadde bosatt seg i Egersund, var ansvarlig for en omfattende utbygging av kirken i 1785-88. Kirken ble bygget om til korskirke, den fikk tårn og store vinduer både i skipet og på taket, og taket ble løftet flere meter. Rokokkostilen var rådende på den tida, noe som ses på taket og enkelte detaljer innvendig.

Kirkebenkene har flotte dører (stolestad-dører). Disse ble tatt bort under en oppussing av kirken i 1880-årene og festet på veggen i kirketårnet hvor de ble værende til 1940. Da ble kirken restaurert og dørene satt tilbake i kirken. De eldste dørene er laget av Thomas Snekker i 1623, mens de yngre er laget av Michel Snekker i 1648. Hver familie hadde en benk med navn på døra og de betalte en årlig leie for den.

Under restaureringen i 1940 gjorde snekkerne en tilfeldig oppdagelse. Den hvite prekestolen i rokokkostil skjulte en hemmelighet, den var bare et skall satt uten på en eldre prekestol fra 1600-tallet. Prekestolen i barokkstil ble synlig igjen etter å ha vært skjult siden 1785.

Altertavlen er skåret av Thomas Snekker og malt og signert av Peter Reimers i 1607. Dette er det første sakrale arbeidet av Peter Reimers som er kjent.

Døpefonten er laget i tre og har 1583 innskåret, men det er tvil om den er så gammel. Thomas Snekker laget en fontstol i 1623. Døpefatet er laget av messing er fra 1600-tallet og laget i Tyskland. Det er nevnt i inventarliste fra 1722.

Kirken har en oblateske i sølv og vinkanne i sølv som begge er gitt i gave tidlig på 1700-tallet.

Egersund kirke har opprinnelig 1160 sitteplasser, men siden en del av disse befinner seg på galleriene, er de ikke lov å bruke lenger og dermed er antall sitteplasser kraftig redusert av sikkerhetsgrunner.

 

Kilde: Agderkultur.