Einstadbøvoll gard

Denne særpregede gården har røtter tilbake til 1500-tallet. Gårdsnavnet blir skevet og tolket på ulike måtar, både Einstadbøvoll og Einstapevoll er i bruk. Historien til gården slik den ser ut i dag, startet i 1816. Da overtok den danskfødde prestesønnen Ole Georg Olsen driften. Han blir beskrevet som en svært nevenyttig mann med mange interesser, og et oppfinnergeni. Ole Georg fan skifer i fjellskråningene ved gården, og slik fikk han både penger og materiale til å bygge opp gården. Han tiltrakk seg dyktige arbeidsfolk fra mange kanter av landet. Gården vokste frem som et kunstverk med bygninger med helletak, og parkanlegg med murer og sjeldne planter. Inspirasjonen til bygningene hentet Ole Georg fra Spania, der han hadde tilbrakt 6 år under Napoleonskrigen.

Gårdsanlegget er bygd opp symmetrisk rundt en akse fra våningshuset med terrasser foran, gjennom hagen og videre nedover enga. Våningshuset er bygget i tre, mens de andre bygningene er av stein. På det meste var det i alt 20 bygninger på eiendommen, i dag er det 18 igjen. Gården ble fredet i 1923. Den har vært i familien Blytt's eie siden 1929.  Gården er i aktiv drift med blant annet melkeproduksjon. 

Bygningene er i privat bruk og ikke åpne for publikum, men man kan følge veien gjennom gården og ned til sjøen. En fin rundtur starter ved Einstadbøvoll skole, følger veien gjennom gardstunet ned til sjøen, videre til Valevåg ferjekai. Herfra kan man gå langs veien til Valo med kunstnehuset Valenheimen (hjemmet til komponisten Fartein Valen, 1887-1952), og tilbake til Einstadbøvoll.