Folkemuseet på Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Folkemuseet på Stiklestad er en fascinerende reise tilbake i tid, der bygninger og gjenstander gir et levende innblikk i bondesamfunnet i Verdal og omegn på 16- og 1800-tallet. Museet består av omtrent 30 bygninger, de fleste fra nevnte tidsperioder. I tillegg huser det en imponerende samling på rundt 30 000 gjenstander og fotografier, hvorav noen er utstilt i bygningene, mens flertallet er forsvarlig oppbevart i magasiner.

Museet har også et spennende samarbeid med Vegvesenet, som resulterer i en veghistorisk utstilling i det sjarmerende telthuset. Her kan du utforske historien bak veiene og deres betydning for samfunnet.

Museumsområdet har en rik historie. Folkemuseet ble grunnlagt i 1927, og de første bygningene ble reist på den opprinnelige tomta, kalt “Verdølatun” ved Verdalsøra. Etter at Verdal kommune kjøpte en tomt til stemneplassen for det kjente teaterstykket “Spelet om Heilag Olav” på Stiklestad i 1951, fikk museet en ny tomt like ved. Bygningene ble flyttet fra “Verdølatun” til den nye plassen, og gradvis har museet utviklet seg til det omfattende kulturskattkammeret det er i dag.

Blant de mange bygningene finner du Molåna, som gir deg et glimt av hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut. Almoåsstuggu representerer det store mellomsjiktet av bønder, mens husmannsplassen gir deg innsikt i levekårene for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet. Samfunnet ble gradvis mer spesialisert, og vi ser dette gjennom bygninger som bakeriet, krambua, og smedens verksted. Telthusene, som tidligere tilhørte det gamle militærvesenet, huser nå en utstilling om andre verdenskrig.

Husene og områdene rundt brukes mye til levende historieformidling. Når det er «Vikingsommer» og «Jul igjen» våkner husene til live igjen med mennesker i husene, aktiviteter, sang og musikk.

Noen av bygningene du kan oppleve er:
Trøndelåna Molåna
Trønderlån fra gården Mo nordre. Oppført i 1783 av Elling Lyng og Catarina Rebekka Meyer. Trønerlåna viser hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut.

Husmannsplassen
Sammenbygd stue og uthus fra husmannsplassen Rye under gården Snausen i Leirådalen fra ca 1850. På husmannsplassen kan man forestille seg hvordan levevilkårene var for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet. 

Levringslåven
Låve fra gården Levring på Inndalen i Verdal. Oppført rundt 1820. I Levringslåven var det tresking mens man før i tiden oppbevarte maten sin i stabburet, bakeren holdt til i bakeriet og handelsmannen i krambua. 

Almoåsstuggu
Lita trønderlån oppført i 1823 på det mindre gårdsbruket Almoås østre i Skjelstadmarka, Stjørdal. Almoåsstuggu representerer det store mellomsjiktet av bønder.

Kongsstuggu
Fjellstue som innlosjerte reisende langs Karl Johans veg mellom Ådalsvollen og Skalstugan. Oppført i 1830-årene.

Lyngsburet
Toetasjes stabbur fra en av bygdas storgårder, Lyng ved Stiklestad. Oppført i 1850-årene.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter tilbyr guidede omvisninger i museet.