Friisvegen og Vinjevegen

Friisvegen er vegen gjennom villmarka, og den høyeste fjellovergangen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, med høyeste punktet på 1158 m.o.h. Denne byr på mange rundturmuligheter, både med bil og til fots. Fra Ringebu går friisveien nord-østover forbi Måsåplassen, gjennom Øksendalen ved bom, forbi Friisbua og ned til veikrysset ved Atna.

Vinjevegen går fra Koppang oppover forbi idylliske Trønnesgammelseter, og kommer inn på Friisvegen nordøst for Storfjellseter. Vinjevegen ble bygget omkring 1910 fram til Trytjønn, og i 1913 -1914 forbi Hellaksetra og helt fram til Hirkjøvegen (nåværende Friisvegen) - som seterveg og adkomst til Trønnesgammelseter, Lauåssetra, Granåsen, Hellaksetra og Storfjelsetra.

Noen avstander:

Ringebu-Koppang (Friisvegen og Vinjevegen) 69 km

Ringebu-Atndalen (Friisvegen) 48 km

Koppang-Friisvegen (Vinjevegen) 32 km.

Se vegene i Google maps her...

Vegstandard:

Friisvegen er en fylkesvei, med fast dekke, mens Vinjevegen er en privat bomvei med grusdekke. Den er rustet opp de senere år med en vegbredde på ca. 5,5 m.



Vinteråpne strekninger.

Friisvegen er stengt vintertid, bortsett fra strekingen fra Atna/Atndalen og frem til Skjerdingen og Storfjellstua, og fra Ringebu frem til Måsåplassen. Vinjevegen er vanligvis åpen hele vinteren fra Koppang til Tryvang, forbi Viljestøtta og fram til hytteområdene på Lauåsen. Her er det vel 50 km med merkede skiløyper som prepareres fast med prepareringsmaskin og snøscooter.



Dyreliv

Veien går gjennom området som benevnes som Rondane Sør. Her har du muligheter til å møte så vel husdyr, småvilt, fugler, elg og ikke minst reinsdyr. Villreinstammen i Rondane er svært sårbar overfor menneskelige aktiviteter, og en bør glede seg over dyrene når en ser de, men la være å oppsøke eller forstyrre de.



Friisbua

Denne steinhytta ble bygget av forfatteren og professoren J.A.Friis i 1878. Friis ferierte her i fjellet i mange år, noe han har beskrevet i boka ”Til fjeld i Ferierne. Jæger og Fiskerliv”. En klassiker blant friluftsbøker i Norge. Hytta ble restaurert for en del år siden og eies av Ringebu fjellstyre. Ved siden av bua står det også et steinmonument med reinshorn, reist av Norges jeger og Fiskerforbund, til minne om Friis og den ”kongsbukken” han felte i 1860. Like ved Friisbua går veien på det høyeste, 1158 m.o.h,



Vinjestøtta

På Vinjevegen ligger Vinjestøtta. Veien het egentlig 'Fjellveien', men navnet ble endret etter 1960 da vinjestøtta ble reist til minne om 100-årsjubileet for Aasmund Olafsson Vinjes vandring til Trondheim i 1860 (kroningen av Oscar 2). Støtta er reist på denne veiens høyeste punkt (925 m.o.h. Gjennom Ferdaminne frå sumaren 1860 kan en følge Aasmund Olavsson Vinje (1818 - 1870) gjennom hele Hedmark - fra Odalen til Folldal. Men det er bare Vinjevegen i Stor-Elvdal som direkte har fått navn etter ferden. Så var det da også her han - sannsynligvis - fikk ideen til diktet «Ved Rondane». Og siden det er selve Norges nasjonaldikt det dreier seg om, er det markert med en iøynefallende bauta ved vegens høyeste og kaldeste punkt



Fotturmuligheter

Flere steder er det lagt til rette for og merket opp turskier, også beregnet på kortere turer. Det gjelder bl.a. Tursti fra Vinjestøtta på Vinjevegen til Storvola og Piggvola. Tursti/natursti til og i Storfallet, fra Vinjevegen ca. 7 km. fra Koppang. I naturstiområdet ved Skjerdingen. Fra Friisbua og Øksendalen, og mellom disse stedene er det merkede stier, også med tilknytning til DNT’s stinett. Fra Vinjevegen er det I alt 10 forskjellige merkede turstier i varierende terreng og med fra 1 til 3 timers gangtid.



Kultursti like ved Skjerdingen

Stien tar opp historiske minner i området fra de første jegere og samlere fulgte etter isen for nær 9000 år siden. Temaer er utvinning av jern og einerolje, fangst av elg, tjærebrenning, husdyrbeiting og gårdsdrift i forskjellige perioder og frem til dagens kombinasjon av turisme, skogbruk og husdyrbeiting. Gjennom tidene har naturgrunnlaget bestemt hvor de forskjellige aktivitetene passet best. Vi har derfor også poster i stien hvor vi tar opp egenskaper ved jordsmonnet og sterke klimatiske effekter. Stien består av to sløyfer som kan gås sammenhengende eller hver for seg. Til sammen er lengden vel 5 km i lett terreng.