Garmo stavkirke

Garmo stavkirke kneiser på haugen opp for inngangen til friluftsmuseet. Den er museets mest iøynefallende bygning med sitt spisse tårn og med dragehoder på mønene som rager mot horisonten.

Garmo stavkirke kneiser på haugen opp for inngangen til friluftsmuseet. Den er museets mest iøynefallende bygning med sitt spisse tårn og med dragehoder på mønene som rager mot horisonten.

Kirka ble bygget tidlig på 1200-tallet, men er utvidet flere ganger, senest i 1730. Da fikk den sin nåværende karakteristiske korsform. Kirka stod opprinnelig i Garmo i Lom. Den ble revet i 1880, men materialene ble samlet og kirka ble rekonstruert på Maihaugen i 1921.

Her står den som bygdas sognekirke, og viser hvordan en kirke kunne se ut på 1700-tallet i Gudbrandsdalen. Den bærer med seg historien fra middelalderen og fram til i dag. Altertavle og prekestol er deler av kirkens inventar som bærer et budskap fram til menigheten gjennom sine motiver og symboler.

Her har bygdas barn vært døpt, og døpefonten står fortsatt i koret i kirken. Der ble den senere nobelprisvinneren Knut Hamsun døpt en augustdag i 1859. Kirken var sentrum for livets høytider som dåp og bryllup, og der var det kristne livet videreført fra generasjon til generasjon ved gudstjenestene.

Kirken var også bygdas samlingssted, det eneste før butikker og forsamlingslokaler kom. Der ble avtaler inngått, der møttes ungdommen – og kanskje ble en kjærlighetens ild tent?

Nå brukes kirka til gudstjenester i sommermånedene, og på en lørdag kan du kanskje møte et nygift brudepar her.

I sommersesongen kan du møte kirkeverten, som kan fortelle deg om kirkas historie.