Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway

Trøndelag Trøndelag STEINKJER

Gruvedriften i Malm

  • Kjerkbakken 1, Steinkjer
  • +47 74401716
  •  /  km From You
Overview

Bergverkets historie
Malmfunnet ble gjort i 1906 av den tilreisende skjerperen Berge Flage fra det svenskeide A/S Nordiske Grubekompagni, og gruvedrift basert på eksport av stykkmalm begynte samme år. Fos­dalens Bergverks-Aktieselskab (FB) ble grunnlagt i 1912. Selskapet hadde opprinnelig svenske eiere, senere tyske. Etter krigen overtok staten bedriften. Rett ved sjøen ble det bygd opprednings­verk for magnetseparasjon av jernmalmslig og utskipningsanlegg. Senere ble oppredningen utvi­det med flotasjon av svovelkis- og kobberkisinn­holdet i malmen. Bedriften utviklet seg etter hvert til en hjørnesteinsbedrift med 658 ansatte på det meste (april 1956).

Malmforekomsten
Malmforekomsten besto av magnetitt med min­dre mengder av svovelkis og kobberkis, spredt på flere steiltfallende malm­blokker med mektigheter fra noen få til 10–15 meter. På grunn av en forkastning, lå malmblokkene i den østre delen av feltet langt dypere enn i den vestre delen. Vestmalmen dannet grunnlaget for de første 60 årenes drift og ble åpnet med Malmogruva inn fra åssiden, og deretter Grunnstollen på 8 km, påbe­gynt i 1927. Flere sjakter var ført ned fra åsryggen i vest og hovedsjakter ned fra Grunnstollen. Øst­malmen ble oppdaget først i 1957, og dannet hovedgrunnlaget for driften da den kom i full produksjon i 1969. Østmalmen ble åpnet med den 1177 meter dype Hovedsjakt V og hovedetasjene 9, 14 og 18 som gikk ut fra sjakta i tre nivåer, med tilhørende synker eller blindsjakter, med den sentrale kalt Synk 17Ø. FB ble regnet som landets største underjords jernmalmgruve. Oppheist malm gikk til en autogenmølle rett ved sjakttårnet, delvis innbygd i fjell.

Malmsamfunnet
Gruvedriften i Malm dannet grunnlaget for et «mønstersamfunn». Takket være bergverket fikk Malmsamfunnet tidlig en moderne infrastruktur, som bl.a. asfaltert hovedveg, gatelys, samfunnshus, ny og moderne skole med svømmebasseng og et prøveprosjekt med linjedelt ungdomsskole sammen med Ørsta og Sykkylven som de første tre skolene i landet, utendørs basseng, idrettsbane/skøytebane og en av landets første barnehager (1956). Det karakteristiske boligfeltet Malmlia, lokalt kalt «Korea», ble utbygd med typehus i etterkrigstiden. Bergverket var med og sponset mye av denne oppbyggingen av Malmsamfunnet.

Sjakttårnet
Gruvedriften etter magnetittmalm på til dels betydelig dyp har etterlatt et betongstøpt sjakttårn på 72 m over den nesten 1200 meter dype Hovedsjakt V (bygd 1960-1964) med tilhørende bygninger. I toppen står en heismaskin med et friksjonsbasert, såkalt «Koepe-spill» for person­heisen og et tilsvarende for malmheisen, den sis­te drevet av to motorer, hver på 1100 kW, og var tro­lig Norges kraftigste gruveheis gjennom tidene. Prinsip­pet for Koepe-spill er at heiselinene passe­rer over heistromme­len, og ikke vikler seg av og på. Linene dras med av friksjonen mot heistrommelen. Heis­kurvene er balansert med motvekter og un­derliner som er festet i bunnen av heiskurver og motvekter. Sjakttårnet rommer blant annet kontrollrom og kompressorrom. I et eget heishus står et flatkje­det «bobine-spill» (1960) som ble brukt under avsenkingen av Hovedsjakt V. Sjakttårnet er et teknologihistorisk interessant kultur­minne etter moderne tids heiseteknikk og har symbolverdi som et minne om berg­verksdriften i Malm.

Antatt produksjonskapasitet gjennom årene var ca. 16,5 millioner tonn jernmalmslig fra ca. 36 millioner tonn råmalm, og ca. 20 000 årsverk.

Slutten på gruvedriften
På 1980-tallet oppsto det problemer med å sikre lønnsom drift. Staten ved Næringsdepartementet begjærte oppbud for det statseide FB i november 1989. Ledere i gruveselskapet og andre stiftet da Nye Fosdalens Bergverk AS som overtok aktiva fra bostyret. Det nye gruveselskapet ble slått konkurs i juni 1997, og det var ikke grunnlag for å forsøke å gjenoppta gruvedriften. Mølla ble tidlig revet, men bygningen står igjen. Av be­varte bygninger omkring sjakttårnet kan nevnes stigerkontoret, gruvebadet som en tid var ominnredet til lager og verksted, lampehus, gamle kompres­sorhus, verksted og lagerbygg, og hybelhuset «Ungkarsheimen» (1942/1945). Oppredningsverket og utlastingsanlegget ved sjøen ble revet i 2001 og det karakteristiske tårnet over oppred­ningsverket ble sprengt i 2005. Laboratoriet står fortsatt, likeså det gamle administrasjonsbygget (1923), nå Røde Kors-hus og det nye adminis­trasjonsbygget (1953/1962) som er kommunale kontorer. Det finnes flere bygningsmiljøer med bolig­hus, mest karakteristisk er verksbyen i Malmlia, utbygd med typehus i etterkrigstiden. Direktør­boligen (1930/1945) står også igjen.

Eplene i Messehagen – et gruveteater
Annethvert år i september blir gruveteatret "Eplene i Messehagen" satt opp. (neste gang i 2021). Handlingen er lagt til gruvesamfunnet Malm og tematikken er klasseskillet, både i Malm og i Norge generelt, på 1960-tallet. En klassisk Romeo og Julie-historie om forbudt kjærlighet, her mellom arbeidersønnen og overklassejenta. Teateret anbefales på det varmeste.


  • Last Updated:
  • Source: Innherred Reiseliv
Statens Kartverk, Geovekst og kommuner - Geodata AS
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with TripAdvisor
Your Recently Viewed Pages