Hans Nielsen Hauge senteret | Rolvsøy

På Hans Nielsen Hauges Minde finnes både museum og besøkssenter. Hans Nielsen Hauge Minde er et fredet kulturminne som består av to sammenhengende bygninger. Den ene bygningen er fra 1730/1740 der Hans Nielsen Hauge ble født, og der han vokste opp sammen med sine ni søsken og foreldre. Vegg i vegg med dette ligger et hvitt hus datert fra ca. 1830 og som opprinnelig var et forsamlingslokale. Her er det i dag et lite moderne besøkssenter, med butikk, utstilling og skrivestue. Der avholdes guidede turer i senteret og i fødestedet. 

Hvem var Hans Nielsen Hauge?
Hans Nielsen Hauge var en norsk lekpredikant og industrigründer. Han grunnla den kristne bevegelsen kjent som haugianerne, også kalt Hauges venner. Hans Nielsen Hauge har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen i Norge. 

Hauge var en bondegutt fra Rolvsøy i Fredrikstad. Da han ble født gang lå gården familien eide i kommunen Tune i Østfold. Han vokste opp i et kristent hjem, som barn nummer fem i en søskenflokk på ti. Da han var 25 år gammel hadde han sin store åndelige opplevelse på jordet rett utenfor barndomshjemmet sitt. Denne opplevelsen ble på mange måter utgangspunktet for hans senere liv og virke. Åndsopplevelsen gjorde at Hauge begynte å stille kritiske samfunnsspørsmål, og samlet flere ivrige tilhørere når han arrangerte vekkelsesmøter rundt omkring i Fredrikstad og omegn. Med stadig flere støttespillere dannet det seg større vennelag, som etterhvert ble til det vi kjenner som Haugianer-bevegelsen. Denne hadde stor betydning for utviklingen av kristendommen i Norge på 1800-tallet, og utfordret det daværende synet på at bare prester kunne forkynne Guds ord. Dette medførte at han gjentatte ganger ble fengslet, noe som til sist hadde negativ innvirkning på hans helse. På tross av dette, skrev han i løpet av sitt liv hele  33 bøker og skrifter, i tillegg til mange hundre brev. 

Hauge samlet ikke bare store folkemengder med sitt samfunnskritiske engasjement. Han var også en gründer som startet opp utallige bedrifter, og bidro til å opprette tusenvis av arbeidsplasser rundt omkring i Norge på sine mange reiser. Han vandret utrettelig fra by til by, ofte med strikketøyet i hendene, og tok seg arbeid rundt omkring på nærliggende gårder eller startet opp nye bedrifter. Han var opptatt av at folket skulle ha bedre lese- og skriveferdigheter, av likestilling mellom kvinner og menn, fattige og rike, lærde og ulærde. 

Etter utstrakt reisevirksomhet gjennom hele Norge og også i Danmark, hadde Hauge sine siste år i Oslo. Her giftet han seg og slo seg til ro, etter et lenger fengeslsopphold og etter å ha blitt forfulgt av myndighetene, som forbød bøkene hans og bøtela ham. En langdryg rettsak over flere år frigjorde til sist Hauge, og han fikk etterhvert et mer forsonende forhold til prester og embetsmenn, og også en erstatning fra staten for tapt inntekt og formue.

Hauge døde i 1824, 53 år gammel, og ble gravlagt ved Gamle Aker kirkegård i Oslo.