Hegstadmarka gravhauger

I Hegstadmarka er det flere store gravhauger, antagelig fra jernalderen. Hegstadfeltet ligger på et lite høydedrag like øst for Stiklestad. Fra gravfeltetf får du god utsikt over nedre del av Verdalen. På Hegstad og i området rundt Stiklestad ligger et stort antall hauger over 20 meter i diameter - storhauger. Disse er kanskje den største konsentrasjonen av slike storhauger i landet.

Gravfeltet
Gravfeltet på Hegstad inneholder 13 hauger som varierer i strørrelse mellom 46 meter og 6 meter. Det er 5 av de store monumentale gravhaguene. Den store konsentrasjonen av store gravhauger forteller oss at her har det vært et maktsentrum utenom det vanlige. Mellom gravhaugene er det funnet rester etter 4-5 tufter (hus), som er datert til 900-1000 tallet e.kr.. Disse husene er arrangert rundt et ringformet tun, noe som er velkjent fra andre jernalderbosetninger. Boligrestene sees som lave, langstrakte jordhauger som danner en fordypning i midten.

Rundt tuftene er det et 20 talls såkalte kokegroper, som ble brukt i forbindelse med matlaging og noen hulveger..

Annleggene i Trøndelag er alle fra yngre jernalders siste del, 900 - 1000 tallet. De er tolket som uttrykk for en tidlig tingorganisering og rettslig behandling av konflikter. De kan også ha vært kaserner; f.eks som samlingsteder før vikingtokt til Kontinentet og England.

Hegstadfeltet med sine monumentale gravhauger og rungtun forteller en viktig historie om tiden før slaget på Stiklestad. 

Hovedferdeslveg frem til 1600-tallet
I dag ligger dette området tilbaketrukket fra hovedtrafikken, men like under terrassen går en landevei, som antagelig var en av hovedferdselsveien fra øvre del av Verdal, var i bruk helt frem til 1600-tallet. Det sies at det Olav den Helliges hær kom til Stiklestad via denne veien.

Natur og Kultursti
Hegstadmarka ligger ca 1.5 km øst fra kulturhuset i Verdal. Det er laget en natur – og kultursti i området med 20 informasjonsplakater. Det er også et rikt plante og dyreliv i området.