Historiske Eidsvoll - Gamle Eidsvoll stasjon, den knelende soldat

Eidsvoll Stasjon – den gamle stasjonsbygningen

Den første jernbanen i Norge ble anlagt fra Kristiania til Eidsvold. Den ble åpnet i 1854. Eidsvoll ble altså endestasjon i første omgang. Stasjonen hadde brygge, slik at gods lett kunne lesses over på båter og transporteres videre på Norges største innsjø, Mjøsa. Mellom Kristiania og Eidsvoll var det i starten sju stasjoner, Grorud, Strømmen, Lille-Strøm (Lillestrøm), Frogner, Kløften, Trøgstad (Jessheim), Dahl, og altså Eidsvoll som siste stopp. 

På stasjonene ble det reist flotte stasjonsbygninger, de fleste tegnet av datidens mest kjente arkitekter. På Eidsvoll ble det først bare oppført en liten beskjeden ekspedisjonsbygning som ble lagt tett ved Vorma for å lette omstigning til båt. Bygningen beskrives som «noksaa tarvelig utstyret» i boken «Neste stasjon» (Eivind Hartmann, Øistein Mangset, og Øyvind Reisegg, 1997). Men i 1858 ble en større bygning reist, men denne brant ned i 1877. Stasjonsbygningen vi ser i dag er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og oppført i 1878.
Bygningen ble tatt ut av bruk som ekspedisjonsbygning for jernbanedriften ved omleggingen i 1998 av Gardermobanen 27. september 1998. Nye Eidsvoll stasjon som ligger 200 meter lenger nord, tok over lokaltrafikken, men en plattform ved den gamle var i bruk til januar 1999. Lokaltrafikken over nordre del av Hovedbanen ble nedlagt i 2004.

Den knelende soldat

Monumentet «Den knelende soldat» står oppført i «triangelen» i Sundgata ved det vestre bruhodet på den gamle Sundbrua over Vorma, sør for gamle Eidsvoll stasjon.

Historikk

I 1906 ble det utlyst en konkurranse for å lage et ”Eidsvollmonument”, som et minne over hva som hendte i 1814. Monumentet skulle plasseres foran Stortinget, på ”Eidsvolls Plass”. Planen var å ha det ferdig til 1914.

Gustav Lærum, kunstner og billedhogger fra Fet vant konkurransen. Men juryen underkjente utkastet og lyste ut ny konkurranse. Fortsatt var ikke resultatet godt nok og billedhoggerne ble oppfordret til å levere inn egne forslag, men resultatet var det samme- ikke godt nok. Først ved en konkurranse i 1925 kom et utkast som ble akseptert. Det var Willhelm Rasmussens ”Eidsvoll-søile” på 31.5 meter som i 1926 ble prøveoppsatt foran Stortinget. Grunnet pengemangel ble den delvis ferdig før annen verdenskrig brøt ut. I dag står Norges største monument i Bøverdalen utenfor Elveseter Hotell

Våren 1925 ble det dannet en privat komite, med bl.a personer fra Eidsvoll som ønsket å reise et monument av Gustav Lærum i Eidsvoll. Beskrivelsen tyder på at man ville ha noe som lignet på Lærums utkast fra 1909. Eidsvoll herredsstyre godkjente høsten 1925 planen for monumentet selv om ikke alle var enige. Særlig var soldatpreget kontroversielt.
Men kommunene skulle slippe utgifter til monumentet, jernbanen ville bekoste sokkel, planering og murarbeid og man vurderte den runde plassen sør for stasjonen (Rotunden) som passende.

Utpå vinteren 1926 ble motivet endret en del til slik monumentet framstår i dag. Det første året var planene lite kjent, men etter hvert kom også protestene fra andre billedhoggere og kulturautoriteter. Kritikken mot monumentplanene gikk på: ikke godt nok skulpturmotiv, at komiteen var privat og manglet sakkyndighet, misbruk av offentlige midler, at folk som ble oppfordret til å gi penger ikke visste hva de ga til og at utkastet burde stilles ut til en offentlig vurdering.

Planen var å avduke monumentet 17 mai 1927 på 100-års dagen for den første 17.mai feiringen. Man finansieringen var ikke i orden og bronsestøpimgen måtte utsettes. Pengeproblemene gikk også ut over Lærum som måtte leve på lån en tid. Den endelige plasseringen var klar et par måneder før avdukingen, og ”triangelen” ved bruenden ble bestemt etter en avstemming.
”Den knelende soldat ” ble avduket med kongen og dronningen til stede 17, mai 1928 sammen med en mengde tilskuere. Men komiteen måtte låne penger for å komme i havn og var ikke gjeldfrie før i 1932.

Bare et steinkast fra Eidsvoll kirke står det en flott statue av Henrik Wergelands søster Camilla Collett.
Camilla Collett ble kvinnesaksforkjemper og skrev blant annet "Amtmandens døtre", som regnes som den første realistiske romanen i Norge. Camilla Collett er én av veldig få norske kvinner som har havnet på sokkel, og det finnes skulpturer av henne også i Slottsparken i Oslo, i Nasjonalbiblioteket og på Strandpromenaden i Kristiansand.

Aas-eika/Wergelandseik

Midt oppe Åsleia finner du en meget gammel eik som selveste Henrik Wergeland skal ha hatt et spesielt forhold til. På bildet ser du et dikt Wergeland skrev i mai 1845, og som sto på trykk i Morgenbladet 24. mai 1845. Man tror at den Henrik Wergeland skrev diktet mens han satt under dette treet.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo