Gaupne
Nesten halvparten av Jostedalsbreen Nasjonalpark er dekka av den største isbreen på det europeiske fastlandet - Jostedalsbreen.
Denne nasjonalparken er kjenneteikna av ei enorm spennvidde i naturtypar innan korte avstandar. Her er alt frå frodige dalar til karrige fjell- og isbrelandskap, og ein kort fottur i dette området er som å gå frå ei årstid til ei anna.
Jostedalsbreen Nasjonalpark er lett tilgjengeleg i mellom anna Jostedalen og Veitastrond (Luster kommune), og i Fjærland (Sogndal kommune). I området kring breen er det mogleg å delta på aktivitetar som brevandring, fjellturar og kajakk, og oppleve besøkssenter for nasjonalparken. Besøkssentera er Breheimsenteret i Jostedalen og Norsk Bremuseum i Fjærland. I tillegg finst det eit besøkssenter i Oppstryn (Stryn kommune).
Føremålet med nasjonalparken er:
Å verne eit stort, variert og verdfullt breområde med tilhøyrande område med plante- og dyreliv og geologiske førekomstar frå lågland til høgfjell
Å gi høve til naturopplevingar ved å drive friluftsliv som er lite avhengig av teknisk tilrettelegging
Å verne om kulturminne og kulturlandskap
Fakta om Jostedalsbreen
Areal: 474 km²
Lengde: 60 km
Største høgde: 1957 m o.h. (Høgste Breakulen)
Minste høgde: 60 m o.h. (foten av Supphellebreen)
Maksimal tjukkleik: 571 m
Størst målt årleg snøfall: 12 m
Total utgraving av steinmateriale: 400.000 tonn/år (tilsvarar kring 40 000 lastebillass)
Brevolum: 73 km³ Ferskvassinnhald: 73 · 10¹² liter = 300 tusen millionar badekar med vatn
= Heile Noreg sitt vassforbruk i 100 år
Kor gammel er Jostedalsbreen?
For 10 000 år siden var Nord-Europa dekket av is. Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme klimaperioden fra 6000–7000 år før nåtid. Den eldste isen i Jostedalsbreen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel.
Under den lille istid på begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og flere av Jostedalsbreens utløpere rykket frem og ødela dyrket mark, spesielt kjent fra Nigardsbreen og Brenndalsbreen. Fremstøtet kulminerte omkring 1745, da isen igjen trakk seg tilbake. Den midlere sommertemperaturen på begynnelsen av 1700-tallet var antagelig 0,5–1 °C lavere enn i dag.
Mellom 1750 og 1960 gikk breene mye tilbake. Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake. På grunn av mye vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1989–1995. Det resulterte i at flere brearmer rykket frem. Briksdalsbreen rykket frem over 300 meter mellom 1987 og 1996.
Fra 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum på grunn av flere år med relativt lite vinternedbør og svært varme somre. Resultatet er at flere brefronter har smeltet tilbake igjen, og breene er i dag mindre enn på 1980-tallet. Nigardsbreen har trukket seg tilbake ca. 600 meter siden 2000, mens Briksdalsbreen har gått tilbake ca. 800 meter siden 1996.
Kilde: Visit Sognefjord AS