Skip to main content
Unknown Component
civid: 5c827ba037bdfdb80784db70
name: plugins_common_social_share (widget)

STONGLANDSEIDET

Kaperdalen Samemuseum

I Kaperdalen har Midt-Troms Museum to markesamiske boplasser som ble ryddet like etter år 1900.

Kaperdalen er en av de best bevarte markesamiske boplassene i Norge. Dette var den siste boplassen samene tok i bruk på Senja. Hovedboplassen ligger nede i dalbunnen i Kaperdalen. På en slette i skogen står gammene. På denne rydningen holdt Kaperdals-folket til. En sti fører opp til bjørnehiet som ble brukt som potetkjeller. Fra Ner-Kaperdalen går en annen sti en knapp kilometer opp til nabo-boplassen i Øver-Kaperdalen. Her står en tradisjonell samisk gamme etter de andre beboerne som slo seg ned i dalen. Kaperdalen ligger i Tranøy kommune.
Om markesamene
Det var etterkommere av svenske reindriftssamer som slo seg ned og ble bofaste på norskekysten på slutten av 1700-tallet. I markebygda, som var utmarka i forhold til kystgårdene, skapte de en levemåte basert på jordbruk, sesongfiske og utnytting av skog, fjell, elv og vann. Ført ble boplassen i Øver-Kaperdalen ryddet, og etter hvert ble også boplassen i Ner-Kaperdalen ryddet.

På det meste hadde markesamene i Kaperdalen fire kyr, samt noen geiter og sauer fordelt på de to plassene. Maten måtte hentes fra egen produksjon på rydningen i skogen. I dette naturalhusholdet var skogsbær, kvann og andre spiselige planter viktige mat- og vitamintilskudd. På denne tiden hadde også bjørnen forlatt Senja, og hiet kunne dermed brukes som potetkjeller. Nede i Kaperdalselva kunne en hele året hente vann fra en kulp som aldri frøs til, som også kunne brukes som kjøleskap.
Om gammene
Husene er bygd av materialer fra dalen som boliggamme med reisverk av bjørk, nevertekke og torvkledning og tilbygd sjå og uthus som har vegger kledd med never. Låven og geitfjøset, som også er en gamme, har vegger av bjerkeris.

Om Nikolai
Den siste som var bosatt i Kaperdalen, var Nikolai Olsen Kaperdal, født i 1905. Faren døde når Nikolai var femten år. Enda mer enn før måtte derfor unggutten ta sitt ansvar for husholdningen. Han gjorde som markesamer flest, utnyttet de mulighetene som bød seg, alte opp føll for salg. Nikolai gjorde også som en del andre markesamer; dro på lofotfisket. Gammen var et godt hus, for den krevde ingen kontanter, bare til vedlikehold. Likevel varer ikke en gamme stort lenger enn ca. tretti til femti år. Da Nikolai på slutten av 1940-tallet skulle bygge gammen opp igjen, fikk han hjelp fra en annen lokal gammebygger. Det førte til at gammen ble bygget på nordnorsk vis med rette bjørkestammer, til forskjell fra en samisk gamme som har bøyde stammer.
Nikolai Kaperdal levde ikke opp til alle mytene om markesamenes enkle liv. I 1929 kjøpte han en T-Ford og ble han ble den første drosjesjåføren på Senja. På dette tidspunktet var det ikke mange andre på Senja som hadde bil. Nikolai Kaperdal var den mannen det ble historier om, eksempelvis da han dro på motorsykkel til Tranøybotn og hentet sin kjæreste, Alvilde. Hun flyttet fra sitt ekteskap til en vedskjå som ble dekket med torv. Sammen med sin Alvilde var Nikolai den siste som flyttet fra Kaperdalen.

Adkomst
Det er merket gangsti fra parkeringsplass ved hovedveien ned til boplassen i Ner-Kaperdalen.
Åpningstider
Kaperdalen Samemuseum er et tilgjengelig friluftsmuseum hele året.
Gruppebesøk kan avtales på telefon 478 34 500 eller e-post post@mtmu.no.

Last updated: 09/12/2023

Source: Visit Senja Region

Kaperdalen Samemuseum

Sider du nylig har besøkt