Láhko Nasjonalpark

Like nord for Svartisen ligger inngangen til Glomfjordfjellene og Láhko nasjonalpark. Bergarten kalkspatmarmor preger landskapet og floraen i nasjonalparken, og har bidratt til en rik flora spesielle økosystemer. Formålet med Láhko nasjonalpark er å bevare et stort naturområde som inneholder et særegent naturmangfold med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster.

Láhko nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Meløy, Gildeskål og Beiarn kommuner i Nordland. Nasjonalparken strekker seg over 188 km2, og ligger på et høyfjellsplatå omgitt av fjell og breer. Høyeste punkt er Urdfjellet, 1049 meter over havet. Navnet Láhko er samisk og betyr høytliggende, vidstrakt fjellvidde, og kulturminnene i parken er i hovedsak knyttet til samisk reindrift. Nasjonalparken ble opprettet i 2012 med formålet om å bevare et spesielt mangfoldig område med særpreget geologi og forekomst av mange sjeldne og truede planter.

Geologi

Nasjonalparken har Skandinavias største sammenhengende alpine karstlandskap. Karst er et fagnavn på geologiske landskapsformasjoner som er dannet gjennom oppløsning av løselige berggrunner, som i dette tilfellet er kalkfjell. Her finner man spesielle formasjoner som naturlige broer, underjordiske elver som forsvinner ned i berggrunnen for så å dukke opp igjen et helt annet sted, sjakter, grotter og flyttblokker på forhøyninger, nærmest som skulpturer.

Tilgjengelighet

Flere av vassdragene rundt nasjonalparken er utbygd til vannkraftformål, og anleggsveiene i forbindelse med dette har gjort ankomsten til parken lett. Fra Fylkesvei 17 går det en sidevei til parkeringsplassen ved Hellarfjellet eller Langvann, rundt en times gange til nasjonalparkgrensen og Fellvasstua. Fra Glomfjord går det vei til parkeringsplass ved Namnlausvatnet og Storglomvatnet. Fra Beiarn er det vei til Beiarnstua og sti til Gråtadalsstua. Det er flere merkete stier i og gjennom nasjonalparken.