Mikaelshulen

Mikaelshulen ligger midt i en klippevegg, ca 30 m over Norsjø i Skien og er godt synlig fra vannflaten.Huleåpningen er halvsirkelformet 4-5 meter bred og omtrent like høy. Innenfor åpner rommet seg til større høyde og går 20 meter inn i fjellet.

Hulen er et spennende turmål og tilgjengelig med båt og til fots, men adkomsten kan være noe vanskelig.
Med båt kan en fortøye rett under Mikaelshula. Det går en bratt sti fra vannet opp til hulen. Denne har både trappetrinn og rekkverk.

Adkomst
Med bil, følg skilting til Pollen fra Skotfoss sentrum. Det er parkering på Omdalsvegen og blåmerket løype frem til hulen. De siste metrene frem til hulen går i bratt terreng. Ved nedbør er det glatt på stien, særlig i det bratte partiet opp til hula. 
Koordinatet som er lagt til, er til parkeringsplassen. 

Ferdsel på eget ansvar
På siste del av stien mot hula er det utfordrende å gå. Det er satt opp skilt med "ferdsel på eget ansvar".
Mikaelshulen var stengt i 2018 pga steinras, men ble åpnet igjen i september samme året. 
Høsten 2022 planlegges det å gjøre noen utbedringer i forhold til sikkerheten.

Religiøse arrangementer i Mikaleshulen
Dersom det er noen som vil bruke hulen til religiøse arrangementer, må grunneier kontaktes. Sjekk med Skien Kommune. Kommuneoverlegen i Skien må også kontaktes ifht smittevern. 

Historie
Hulen skal i sin tid ha vært utstyrt med forhall, skip, kor og alter og i katolsk tid ble hulen innviet til erkeengelen Mikael. Her ble det holdt messer også etter katolsk tid. Den var også et viktig valfartssted for pilegrimer. Hulen ble skapt av naturen, men mennesker har nok også bearbeidet hulerommet. På toppen av fjellet skal det også vært en gravplass, altså en kirke med kirkegården på taket. Man vet om ca. 20 Mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for der skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan som tok skikkelse som orm eller drake.

Opp gjennom tidene har hula vært mye omtalt. En beskrivelse på latin i 1643 kaller den Templum Mirabile, det forunderlige tempel. Dette henspeiler på at kirken skal ha vært vigslet kirke i katolsk tid fram til 1537. Ved innførselen av reformasjonen og frem til 1843 ble kirken et siste tilholdssted for dem som hyllet katolisismen. I denne perioden var det dødsstraff for munker og Fader Sylvester var den siste munk i omegnen. Han døde her og ble begravet innenfor kirkens bakvegg, hvor man antar at kirkens sakristi var.