Norsk skogfinsk museum

Opplev Norsk skogfinsk museum
Lørdag 25. oktober 2025 åpnet endelig det nye skogfinske museet man har ventet i mange år på og fascinerende formidling av den skogfinske kulturen venter deg.

Med sin innvandring til Østlandet på 1600-tallet innførte skogfinnene flere tradisjoner og skikker som ikke eksisterte i norsk kultur og hverdag tidligere. De skogfinske røykstuene, riene og røykbadstuene har vært unike bygningstyper i Norge i nesten 400 år. Skogfinnene hadde også med seg andre skikker og tradisjoner innenfor matproduksjon som såing av svedjerug i aske og en rekke tradisjonelle matretter som motti og flesk, silppu og hallo. Grenseområdet mellom Norge og Sverige i Solør regnes for å være kjerneområdet for den skogfinske bosettingen på norsk side.

Skogfinnene er en av Norges fem nasjonale minoriteter og har hatt denne statusen siden 1998. De kom opprinnelig østfra via Karelske neset, slo seg ned i Savolax, og drev svedjebruk - en arealkrevende jordbruksform. På 1500-tallet førte knapphet på svedjemark til at de flyttet vestover, først til Sverige og deretter til Norge, ofte oppmuntret av skattefritak fra den svenske kongen.

De første bosettingene i Norge kom rundt 1640 og varte til ca. 1670, før det ble en fortetting i etablerte områder. I 1686 ble 1200 skogfinner registrert, de fleste født i Sverige. Bosettingen strakte seg langs svenskegrensen fra Østfold til Trysil, men også vestover til Hadeland og Drammen. I Finnskogene ble språket brukt lokalt helt til midten av 1900-tallet.
• Les mer om den skogfinske kulturen

Norsk Skogfinsk Museum er en sammenslåing av fire eldre kulturverninstitusjoner som arbeidet med skogfinsk historie og kultur: Gruetunet Museum (etablert 1942), Finnetunet (etablert 1942), Austmarka Historielag (etablert 1977) og Åsnes Finnskog Historielag (etablert 1990).


Gruetunet
Gruetunet er det eldste museet under Norsk skogfinsk museum. Det ble etablert i 1942 for å berge en fredet bygning som var i ferd med å rives for å gjøre plass til bolighus.

På museumsområdet finner du 25 bygninger, fordelt på hovedgard, husmannsplass og sæter. På 1960-tallet var Gruetunet en av de mest besøkte festplasser på hele Østlandet, og flere av bygningene fra denne festperioden ligger som en egen avdeling på friluftsmuseet. Slike "folkeparker" for utefester har det vært mange av i sørøstre del av Hedmark.  
• Les mer om Gruetunet

Finnetunet
Finnetunet ble stiftet i 1942, men på grunn av verdenskrigen og andre faktorer, kom den praktiske utbyggingen først i gang på 1950-tallet. Alle bygningene er flyttet hit fra Grue Finnskog og Brandval Finnskog. Til sammen viser museets 13 bygninger prinsippet for hvordan en skogfinsk gard kunne se ut i eldre tid.

Finnetunet er åpent hele året og er ett av få museer i Skandinavia som viser alle de tre skogfinske bygningstypene som varmes opp med røykovn: røykstue, røykbadstue og rie.
• Les mer om Finnetunet

Austmarka historielag
Austmarka historielag ble stiftet i 1977, og har sitt friluftsmuseum, Austmarka Bygdetun, på området etter den tidligere Kiærsaga i Austmarka sentrum. Historielaget eier også Holmen mølle på Austmarka, som er bevart på opprinnelig sted, og som kan brukes til demonstrasjonsmaling. 

På bygdetunet finnes ei røykbadstue hvor interesserte kan delta i bading siste lørdag i måneden gjennom høst, vinter og vår.  
• Les mer om Austmarka historielag

Åsnes Finnskog historielag
Historielaget ble stiftet i 1990 og arbeider hovedsakelig innen Finnskog-delen av Åsnes kommune, de eier to fine anlegg bevart på opprinnelig sted; garden Tyskeberget og Faldaasen skole.

Faldaasen skole var grendeskole for Fallåsen-kresten og ligger i dag langt til skogs i forhold til det som nå er bosettingene på Åsnes Finnskog. Den gang det var stor bosetting i mange grender spredt rundt i skogene.  

Tyskeberget med hele bygningsmiljøet, innmark og løsøre er nå utgangspunkt for mye av historielagets virksomhet. 
• Les med om Åsnes Finnskog historielag