Reddalskanalen i Grimstad

Ågre-elva fra Reddalsvatnet og Landvikvatnet ut i Strandfjorden (havet) vest for Grimstad var en ferdselsveg også før kanaliseringen. Det ble fløtet tømmer ned elva og mindre skuter ble bygget i Landvik og bygdene innenfor. Men ved utløpet av Ågre-elva var Dammen (en naturlig morene). Et fossefall på et par meter hindret tømmerfløtingen og nybygde skuter måtte over land. Men fossen skapte også energi for møller og sagbruk. Ved å sprenge vekk Dammen, ville man få en sammenhengende kanal fra Reddal til havet. Samtidig ville man senke Reddalsvatnet og Landvikvatnet med omtrent to meter. Da ville 84 bønder få 1318 dekar ny dyrkingsjord rundt innsjøene.

I 1876 kom anleggsarbeidet i gang. Møller og sagbruk ved Dammen måtte rives. Bare møllesteinene ligger der ennå. Ny bru på Vestlandske Hovedveg måtte bygges over kanalen mellom Reddalsvatn og Landvikvatnet. Denne gamle brua ble rekonstruert i 1993.

Reddalskanalen var ferdig i 1880. Kanalen er 3 kilometer lang mellom Strandfjorden og Landvikvatnet. Mellom Landvikvatnet og Reddalsvatnet er kanalen 500 meter lang.

I 1881 ble en dampbåt (ångbåt) satt i fart mellom Grimstad og Reddal. Men erfaringene den første sommeren ført til mer arbeid for å forsterke kanalmurene, som ble utsatt for store vannbølger (svallvågor) fra dampbåten i det trange kanalløpet. Kanalen ble etter suppleringsarbeider endelig åpnet 1882. Dampbåttrafikken opphørte etter få år.

Tømmerfløtingen er det også slutt på. I dag er det bare private fritidsbåter som trafikkerer kanalen. Langs kanalen kan man se møllesteinene ved den gamle Dammen og vannstandsmerke fra 1877 før kanaliseringen ved Ågersbro.

Reddalsvatnet er fredet som naturreservat, med restriksjoner på båthastighet (7 knop), telting og fisking. Det er også restriksjoner på båthastighet og fiske i resten av kanalen. Stadig økende båttrafikk og store, hurtige båter øker slitasjen på kanalmurene og strandområdene. Det er viktigere enn noen gang å vise hensyn, både til selve kanalen, til flora og fauna, og til hyttefolk og fastboende.

Reddalskanalen ble valgt til Grimstad kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997.