Rennesøyhodnet

Maken til utsikt skal du lete lenge etter. Rennesøyhodnet ligger midt i Ryfylkebassenget og gir en fantastisk utsikt til alle kanter. Fra Haugalandet og Karmøy i nord til langt inn i Ryfylke og sørover Jæren. Fra den 234 meter høye toppen ser du utover velstelte gårder, og på nordsiden bukter lyngheiene seg. Rennesøy kommune har merket et nett med stier i dette området. Disse gir mulighet for både rundturer og turer på langs av øya. Utgangspunkt for turene er enten Vikevåg, Sel eller Hegglandslia i Østhusvik. 

Maken til utsikt skal du lete lenge etter. Rennesøyhodnet ligger midt i Ryfylkebassenget og gir en fantastisk utsikt til alle kanter. Fra Haugalandet og Karmøy i nord til langt inn i Ryfylke og sørover Jæren. Fra den 234 meter høye toppen ser du utover velstelte gårder, og på nordsiden bukter lyngheiene seg. Rennesøy kommune har merket et nett med stier i dette området. Disse gir mulighet for både rundturer og turer på langs av øya. Utgangspunkt for turene er enten Vikevåg, Sel eller Hegglandslia i Østhusvik. 

Om turen
Turen fra Vikevåg starter med noen hundre meter offentlig vei gjennom boligfeltet Paradis. Deretter fortsetter den opp til Vikestemmen der det er rasteplass. Stemmen var magasin for to bygdemøller på Vik til etter siste krig. Det er tilrettelagt tursti med grinder over Vikafjellet til Sel. Herfra kan du legge turen ned til Dale og følge bygdeveien tre km i botanisk interessant terreng tilbake til Vikevåg. Mye av turen går langs fjellkammen, og utsikten er turløypens største fortrinn. Den går i forholdsvis barnevennlig terreng. Løypen kan avbrytes med bratt nedstigning til Moskar. Fra Sel går det nymerket løype til Rennesøyhodnet og videre til Hegglandslia i Østhusvik. Løypen går gjennom noen av de siste kystlyngheiene vi har. De er skapt ved brenning, beiting og lyngslått i generasjoner. 

Rennesøy ble trolig avskoget og dekket med lyng for 4 000 år siden, men store deler av lyngheiene er de siste 20 årene omgjort til grasbeiter. Flere steder krysser løypen noen av de karakteristiske gjerdene med steinpåler (piggsteinene) som gjerdepåler. Disse var mest i bruk fra 1920 til 1940. Fra Vindeim går løypen langs fjellkammen og frem til toppen. Mange velger å starte turen til Rennesøyhodnet fra Hegglandslia. Løypen starter ved innkjørselen til byggefeltet og går først opp til de gamle torvmyrene Mikalsgrovene. Herfra snor den seg i en bue gjennom lynghei og myr frem til toppen.