Seterbygda Snåsa

Snåsa's setrer inviterer deg til minnerike opplevelser i Snåsa's naturskjønne fjellverden!

Hver sommer åpner mellom 10 og 15 setrer dørene, og gir deg sjansen til å oppleve seterlivets unike sjarm. De første setrene åpner i begynnelsen av juni, og de siste stenger ikke før i slutten av august. Her beiter kyrne rent, friskt og urterikt fjellgress , noe som gir melka og de tradisjonelle seterprodukteneen helt særegen kvalitet. Gjennom hele sommeren er det mulig å oppleve det helt spesielle seterlivet og smake på ekte seterprodukter.

På setrene kan du møte ulike dyr, nyte kortreist og ekte mat, og samtidig lære spennende kulturhistorie. Mange som besøker setrene opplever også en sjelden ro på setervollene og i fjellet – en følelse av fred som er vanskelig å finne andre steder. Setrene ligger spredt over hele kommunen, fra skog til fjell, og noen kan nås med bil, mens andre krever en liten gåtur – perfekt for folk i alle aldre.

Setring - en viktig del av landbruket

I tillegg til å være en attraksjon for besøkende, har setring dype røtter i Snåsa's landbrukshistorie. Fra å ha hatt over 300 setrer på 1700- og 1800-tallet, ble seterdriften nesten avviklet i 1960. Men gamle setervoller og bygninger står fortsatt som kulturminner i landskapet og har bidratt til en ny interesse for seterlivet.

UNESCOs liste - imatriell kulturarv

Denne rike tradisjonen har fått et betydelig løft da seterkulturen i både Norge og Sverige i 2024 ble skrevet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Dette markerer en global anerkjennelse av seterdriftens rolle i å bevare både kulturell og økologisk arv.

Med røtter som strekker seg hundrevis av år tilbake, har seterdrift vært en uunnværlig del av livet i skog- og fjellbygdene i Norge og Sverige. Det har ikke bare vært en måte å opprettholde matproduksjon og bærekraft på, men også et kulturelt fellesskap, spesielt for kvinnene som drev og videreførte disse tradisjonene. Fra melkeproduksjon på utmarksbeiter til bevaring av artsrike økosystemer, har seterkulturen vært en nøkkelbrikke i å forme både regional identitet og økologisk balanse.

Gjennom en seks år lang prosess med samarbeid mellom Norsk Seterkultur og Förbundet Svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, har betydningen av seterkulturens mangfold blitt fremhevet. Over 100 organisasjoner fra begge land har bidratt i nomineringen, med motivasjon som spenner fra matberedskap og dyrevelferd til kvinnekultur og friluftsliv.

Denne anerkjennelsen fra UNESCO er ikke bare et stort skritt for seterbrukere, men også for samfunnet og det globale fellesskapet. Som Siv Beate Eggen fra Eggjasetra sa, "Dette er bare begynnelsen!" Nå er det opp til oss alle å støtte og bevare denne uvurderlige delen av vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner. Hurra for seterkulturen!

Hva er UNESCOs Immateriell kulturav?

UNESCOs immaterielle kulturarv refererer til tradisjoner, praksiser, kunnskap, ferdigheter og uttrykk som folk rundt om i verden anser som en viktig del av sin kulturelle identitet. I stedet for å fokusere på materielle objekter som bygninger eller monumenter, handler det om levende kultur—som musikk, dans, festligheter, håndverk, språk og kunnskap knyttet til natur og samfunn.

Formålet med UNESCOs liste over immateriell kulturarv er å beskytte og fremme denne levende arven for fremtidige generasjoner, spesielt når den står i fare for å forsvinne. Den bidrar også til å bygge broer mellom kulturer og fremme en følelse av global respekt og forståelse. Eksempler kan være flamenco fra Spania, yoga fra India, eller seterkulturens viktige rolle i Norge og Sverige, som nylig ble anerkjent.

Det er en måte å feire mangfoldet i menneskeheten og bevare de unike kulturuttrykkene som beriker vårt verdenssamfunn.