











Bli med på en magisk reise i historien - tilbake til den gang vikingene regjerte landet. Opplev slaget på Stiklestad og Olav Haraldssons død på nært hold - opplev "Spelet om Heilag Olav".
“Spelet om Heilag Olav” er kjernen i festivalen “Olsokdagene på Stiklestad” som arrangeres hvert år i slutten av juli. I 2025 går selve festivalen av stabelen i tidsrommet 24. - 29. juli, mens forestillingen av “Spelet om Heilag Olav” fremføres 25/7, 26./7, 27.7 og 29/7.
Spelet om Heilag Olav – En Historisk Reise Gjennom Tid og Tro
Opplev historiefortelling, engasjement og sterke følelser i "Spelet om Heilag Olav", en dramatisk fremstilling av hendelsene på gården Sul i dagene før det avgjørende slaget på Stiklestad i 1030. Dette stykket, skrevet av Olav Gullvåg med musikk komponert av Paul Okkenhaug, har i over 70 år samlet instruktører, skuespillere, amatører og frivillige som har satt sitt eget preg på denne viktige fortellingen.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som står bak produksjonen, legger vekt på å formidle historien på en måte som både bevarer tradisjonene og gir publikum en følelse av hvor aktuelt dette er for oss i dag. Spelet omhandler et avgjørende vendepunkt i norsk historie – etter Olavs fall var det ingen tvil om at Norge skulle være et samlet rike. Konsekvensene etter 1030 er av en slik art at vi skal feire nasjonaljubileum i 2030 – Norge i tusen år.
Forestillingen gir innsikt i både de små og store historiene: samfunnsendringer, trosreformer og mentale omveltninger. På gården brytes det nære hverdagslivet med storpolitikken, og det mest sårbare mennesket møter kongen selv. Når Olav rir inn på gårdstunet, endres livet for alltid.
Nordens største og eldste friluftsteater
Spelet utvikles fra år til år og har et magisk grep på sitt publikum. Til nå over 800 000 personer sett forestillingen om Olav Haraldssons fall på Stiklestad, som oppføres på Nordens største og eldste friluftsteater. Det har vært spel på Stiklestad siden 1954. Om lag 700 personer er involvert i og omkring forestillingen. Profesjonelle skuespillere står på scenen sammen med amatører. Orkesteret er også sammensatt av profesjonelle og amatører. Andre aktører er kor, statister og et stort frivillig apparat. "Spelet om Heilag Olav" blir fremført på selve slagstedet, Stiklestad, der Olav Haraldsson falt i 1030. Det skjer i et miljø og med en ramme som bare natur, historie og dyktige aktører kan skape. Spelamfiet har sitteplasser til vel 5.500 tilskuere.
Historisk Bakteppe
Vikingkongen
Olav Haraldsson ble konge av Norge i 1015 med mål om å kristne landet og samle det som et kongerike. Hans maktbruk gjorde at stormenn allierte seg med danskekongen og forviste Olav i 1028. Han forsøkte å gjenvinne makten, men ble drept i. slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
Helgenkongen
Etter slaget ble Olavs lik etter tradisjonen ført til Nidaros (Trondheim) og gravlagt ved Nidelva. Snart spredte det seg historier om mirakler knyttet til Olav, og i august 1031 ble han helgenkåret av biskop Grimkjell med kongens godkjennelse og folkets støtte. Fra da av ble Olav Haraldsson kjent som Heilag Olav og fikk stor betydning for tro og nasjonal identitet.
Norges Evige Konge og Riksvåpen
I løpet av middelalderen ble Olav den Hellige et symbol på både kongemakt og kirke i Norge. På slutten av 1100-tallet ble tittelen "Rex Perpetuus Norvegiae" (Norges Evige Konge) tilknyttet Olav, og martyrøksen han ble drept med ble en del av det norske riksvåpenet på 1200-tallet – et symbol som fortsatt er i bruk.
Pilegrimsvandringer
Olavs gravkirke i Trondheim og Stiklestad ble viktige pilegrimsmål, og Olav den Hellige ble æret både i pavekirken og den ortodokse kirken. Pilegrimer kom fra hele Skandinavia, og noen reiste også fra fjerne land for å ære helgenkongen.
Olavskirker og Olavskunst
I middelalderen ble over 300 kirker og klostre i Nord-Europa viet til Olav den Hellige. De første ble reist i England få tiår etter slaget på Stiklestad. Olavskunst, som malerier, skulpturer og pilegrimsmerker, spredte seg også over store deler av Europa, med et av de mest unike eksemplene å finne i fødselskirken i Betlehem fra cirka 1160. Olavskulturen lever videre – fortsatt bygges det nye Olavskirker og skapes ny kunst til hans ære.
Kilde: Innherred Reiseliv