Vangstua - i glass og ramme

Når du har kjørt E18 mellom Elvestad og Knapstad (Spydeberg) har du kanskje sett at det står ett hus her i glass og ramme. Dette er Vangstua. Offisielt åpnet 9. september 2020.

Vangstua har en unik historie - fra en rødmalthusmannsstue med garvere, skomakere og arbeidsfolk i Skaug svingen, til et kunstprosjekt foran Stortinget og nå i glass og ramme ved Jaren rasteplass, Hydro Texaco stasjonen ved E18, Spydeberg.

To ganger var huset rivningstruet, to ganger ble den reddet. Nå har den altså kommet i glass og godt bevart for ettertiden.

Mange har hatt mye meninger om huset. Dette er kulturvern og ikke et kunstprosjekt. Konstruksjonen skal tåle vær og vind i mange år.
Vangstua setter søkelys på kulturarv, på kulturbygg som har forsvunnet, som arbeiderboliger og husmannsstuer. Idag er det nesten ingen igjen.

Det er 40-50 år siden det sist bodde folk her. Huset stod opprinnelig i gamle Hobøl kommune på den gang E18, tidligere Riksvei 6 - den gamle hovedveien mellom Oslo og Stockholm.

Kunstneren Marianne Heske overtok huset fra Statens vegvesen og hindret at det ble revet da man skulle bygge ny vei. Sammen med Kulturetaten i Oslo kommune, ble Vanghuset flyttet til Eidsvolls plass foran Stortingsbygningen oktober 2015. Kunstprosjektet vakte stor interesse i inn og utland, 150 000 besøkende og flere så og fotograferte det. Artikler ble skrevet og priser ble vunnet. Det ble kåret til «årets beste enkeltstående verk» og fikk førsteplass blant «årets ti beste kunstbegivenheter». «House of Commons» ble en suksess.

Etter tiden ved Stortinget var Vangstua igjen klar for sanering, men flere ønsket huset tilbake til Hobøl. Lokale sponsorer og kulturarvsaktører bidro. Oslo kommune hadde ansvaret for at huset ble fjernet. Hobøl Historielag fikk ansvaret og rettighetene for å ta vare på huset for ettertiden, noe som ble godkjent av kunstneren. Huset ble fraktet til Hobøl, og lagret gjennom 4 år. Det ble skaffet finansiering og tomt, tegnet, beregnet og byggemeldt. Kunstverket var igjen blitt til bevaringsverdig kulturarv, som skal dokumenteres og formidles til kommende slekter.

Hvem har bodd i huset?

I 1865 blir Vangstua og Gamlestua kalt for Svingen plass. På Vang bodde Kristian Larsen (36) fra Kråkstad, husmann og skomaker. Han bodde sammen med kona Andrine (25) og et fattiglem på 2 år. De var de første kjente beboerne i Vanghuset. Kristian Larsen var husmann uten jord, og levde av å reparere og lage sko og støvler til folk på gården. Betaling var mat og losji. Kristian vandret sikkert også fra gård til gård som skomaker.

Vangstua var husmannsplass under Skaug Østre. Skaug østre ble hvilested på 1860 tallet og garveri på begynnelsen av 1880-tallet. Første eier var Christian Mathisen (f.1815) og hustru Mathea Hansdatter. 

I 1881 flytter garver Anton Christiansen Skjolden med familie inn i «Skaugshvile». Han kom fra garveriene Bilidt og Vestre Løken i Askim. Etter 2 år kjøper han gården og garveriet, men dette ble for krevende, og de flyttet til Kristiania i 1885. Alt ble solgt til garvermester Hans Thoresen fra Spydeberg. Her hadde han vært garver siden 1865. Sønnen Ole (f.1866) og hustru Maria tar over gården og garveriet i 1903. Han kjøper opp gårdsbruket Høyden og tilleggsjord og får en gård på 65 dekar. Vangstua var fortsatt husmannsplass under Skaug østre. Da Ole dør i 1930 sitter enka Maria med ansvaret for driften av gården med husmannsplassene, hvilestua og garveriet. Hun overdrar alt som arv til døtrene sine, Rakel og Martha, i 1943. 

I 1910 bor garversvenn Alfred Andersen (f.1850 i Sverige) og hustru Laura (f.1860 i Sverige) med sønnene Ole og Henrik i Vang husmannsstue. I 2.etasje er det fortsatt skomakerverksted og her bor skomakermester og enkemann Anton Kaspersen (f.1848 Hobøl). Alfred Andersen kom til garveriet Skaugrom i Enebakk på 1880 tallet og giftet seg her med Laura. Garveriet ble lagt ned og garversvenn Alfred kom til Skaug i 1896. Etter hvert flyttet de inn i Vangstua og bodde her til 1915, da de flyttet inn i Gamlestua.

Sønnen Alfred Vilhelm (f. 1893) bodde og arbeidet på gården og var garversvenn. Han gifter seg med Helene Sofie i 1915 og bor i Vangstua med 3 barn. Garver Vilhelm Andersen overtar garveriet i 1925 for 3000 kr. Men det ble dårlige tider og i 1931 opphørte garverivirksomheten. Etter faren Alfreds død i 1930, flyttet de inn i Gamlestua.

Husmannsplassen Vang ble skilt ut i 1933. Kjøperen var skomaker og husmann Ludvig Johnsrud. Han betalte 3000 kr for stua. I 1926 giftet han seg med Hulda Thoresen Skaug, Marias svigerinne. De bor i Vangstua i 2. etasje og har her skomakerverksted og leilighet. Ludvig kom fra husmannsplassen Johnsrud, Skjolden gård i Hobøl. Han var skomaker helt fram til sin død i 1951. Vang ble deretter igjen tilbakeført til Skaug østre. 

Rudolf og Else Johannessen med to barn leide 1. etasje av Vangstua fra 1948 til 1953. Rudolf kjørte Chevrolet lastebil og kompressor for veivesenet.

Sønnen til garver Vilhelm Andersen, Håkon, bodde i Vang med familien i 10 år fra 1954 til 1964. Han var maskinfører og kjørte taxi under krigen. De benyttet hele huset og hadde sine soverom i 2. etasje. I første etasje var det kjøkken, kammers og finstue.

Trygve Støe kom fra Vinstra og forpaktet Skaug østre fra 1944. Han giftet seg med Gladys Thorp, niesen til søstrene Thoresen og som var født i Amerika, men hadde vokst opp på Skaug østre. I 1967 ble Vang med ca. 5 mål jord overdratt til Trygve og Gladys Støe for 10000kr. Etter at søstrene Skaug døde, ble hele gården overdratt til Trygve og Gladys. De siste som bodde i Vanghuset var deres yngste sønn, Bjarne Støe.Han bodde her noen måneder sammen med Grethe Anna Larsen, mens han bygde nytt hus på Høyden, Berthe Maries husmannsplass.

I 1973 ønsker Statens Vegvesen å rette ut Skaug svingene. Rakel og Martha måtte avgi nesten 5 mål av gårdsarealet, også tunet ble beskåret. Det som var igjen av Gamlestua måtte bort. Men utenfor der Vang huset stod, kan en den dag i dag se Skaugsvingen fra 1861.