Varhaug gamle kirkegård

Varhaug gamle kirkegård er en fredet kirkegård som ligger nær havet på gården Varhaug. Tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg beskrev kirkegården som "et jorde med gravminner, et steingjerde, himmel og hav. Det er det hele. Betagende."

Den første kirken ble trolig reist rundt 1200, og det har vært tre kirker har stått på kirkegården oppgjennom tidene. Den siste kirken ble revet i 1905. Dagens kapell, Varhaug kapell, ble reist i 1951. Kapellet er vel 15 kvadratmeter stort, og har 14 jærstoler til å sitte på. Det lille kapellet blir ofte brukt til vielser. I kapellet henger en gammel kirkeklokke fra 1791 og en kopi av skulpturen "Sapienta" (visdom), datert 1650-1720. Ifølge Stavanger museum skal originalskulpturen ha kommet fra en kirke som stod her tidligere.  

Kirkegården har vært i bruk i nærmere 700 år, men det finnes ingen dokumentasjon over de som er gravlagt her gjennom tidene. Det har vært brukt en enkel metode for å utvide kirkegården når det var behov for plass. Mer jord ble hentet fra et område i nærheten og nytt lag lagt på toppen av det gamle.

Under andre verdenskrig, inntok tyskerne kirkegården og brukte 6 mål av den til militært formål. Det satt opp kanonstillinger og kirkegårdsmuren ble fjernet. Tårnfoten og klokketårnet som var igjen etter den gamle kirken, ble fjernet. Gravstøtter ble også fjernet dersom tyskerne trengte mer plass. Naboene var rystet over gravskjendingen. De reddet unna noen av gravminnene som tyskerne hadde fjernet. Disse ble satt på plass da krigen var slutt. Tyskerne brukte noen av de gamle jernkorsene til blink og kulehullene er ennå synlige. Kapellet er mye brukt til vielser, de fleste om sommeren. Men det er også gudstjeneste på Varhaug gamle kirkegård 2 ganger i året, andre pinsedag og olsok.

I boka «Kyrkjegarden ved havet» kan vi lese om en vielse som gjorde inntrykk på tidligere sogneprest Gaute Øgreid Rasmussen. Det var en dag i romjula med 15 cm nysnø, klarvær og sola var på vei ned. Den laget et fantastisk oransje-rødt skjær over nysnøen. Bruden og faren kom gående arm i arm over kirkegården mot kapellet og mot solnedgangen. Det var et magisk øyeblikk.

Kapellet og kirkegården er et populært fotomotiv sommer som vinter, dag som natt.

 

Kilde: «Kyrkjegarden ved havet»