Dynamic Variation:
Choose Language
Norway Now
Search
or search all of Norway
Påskekrim Påskekrim
Credits
Påskekrim.
Photo: Nordisk Film Distribusjon AS
Campaign
Partner

Denne norske påsketradisjonen får utlendingene til å klø seg i hodet

Å løse blodige mord i hytteveggen er blitt like selvfølgelig for oss nordmenn som kyllinger og påskeegg. Men i utlandet er påskekrimmen bokstavelig talt et mysterium.

Selv om vi nordmenn ser på det å kaste seg over de grufulle mordene til Jo Nesbø og Anne Holt som en naturlig del av påsken, er ikke påsken naturlig forbundet med forbrytelser i resten av verden. Den norske “påskekrimmen” skaper nemlig overskrifter hvert år, og topper jevnlig lister over de rareste påsketradisjonene i verden.

Den britiske avisen The Independent kaller påskekrimmen«bisarr», mens The Mirror skriver: «Trodde du det å bite av hodet til sjokoladekaninen var rart? Merkelig nok er nordmenn besatt av å lese eller se på krimhistorier i påsken». The Sunday Times humret også over tradisjonen for noen år tilbake: «De har til og med mysterier på melkekartongene som folk kan løse», skriver avisen.

 

Ingen påske uten påskekrim! #tinepåskekrim #grunnlovspennen #hyttepåske

Et bilde publisert av m a t h e a - m a r i (@matheamari)

 

Det er liten tvil om at påskekrimmen er et særnorsk fenomen. For selv om det er flust av populære «Nordic noir»-forfattere i våre naboland, er det ingen snakk om «påskekrim» i hverken Sverige eller Danmark.

«Men hvorfor tørster nordmenn etter mord og mysterier akkurat i påsken?», undrer den tyske avisen Die Welt.

Trolig må vi 80 år tilbake i tid for å finne svaret på nettopp det.

Det er februar i 1923. De to unge og blakke bergensforfatterne Nordahl Grieg og Nils Lie får med ett en dristig ide: De vil skrive en fengende kriminalroman for å håve inn penger.

Forlaget Gyldendal kaster seg på. På Palmesøndagen lanserer forlaget en større reklamekampanje der bokens tittel «Bergenstoget plyndret i natt» får kremplass på forsiden av Aftenposten. Reklamestuntet vekker oppsikt. Det er så troverdig at flere ikke skjønner at det er snakk om fiksjon: Folk tror toget faktisk er blitt robbet.

Dramaet får massiv oppmerksomhet, og boken blir en kjempesuksess.

– Mange mener dette er den første påskekrimmen og det morsomme opphavet til tradisjonen, sier Bjarne Buset, informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag.

I boka møter vi på unge studenter som går fra hytte til hytte midt i påsken. Og det at påsken henger sammen med nettopp hytta har også sitt å si for at påskekrim-tradisjonen har festet grepet, tror Buset.

 

Fikk #påskeegg med #påskekrim i, og den ble med i tursekken i dag. ☺️🐥🎿📚💛 #påske #langrenn #blefjell

Et bilde publisert av Tove Irene H. (@osteklokke)

 

– Påsken er, mer enn noen annen høytid, knyttet til det å dra på hytta på fjellet eller ved sjøen. Påskekrimmen går her hånd i hånd med flott skiføre, og å nyte en Kvikk Lunsj eller appelsin i solveggen, sier Buset og utbroderer:

– Det er også få andre land som har så mange feriedager i påsken som oss. Det gir en god anledning til å lese, sier han.

Og akkurat som den første påskekrimmen begynte som et reklamestunt, er nok også markedsføringen av påskekrimmen en del av forklaringen på hvorfor den blodige fornøyelsen har fått et så sterkt fotfeste i det norske samfunnet.

For Ifølge Buset har det med årene blitt en påskedradisjon å snakke om og undre seg over påskekrimmen.

– Hvert år spør mediene om hva som er «greia» med påskekrimmen. Det blir en rullende snøball der påskekrimmen pussig nok gis stadig mer oppmerksomhet. Dette benytter selvfølgelig forlagene seg av i markedsføringen av krimbøker, sier han og fortsetter.

– Det er ikke tilfeldig at vi har en stor krimfestival i forkant av påsken.

 

Toppbildet er hentet fra filmatiseringen av Jo Nesbøs «Hodejegerne».

Les også

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad