Dynamic Variation:
Book
Norway Now
Choose Language
Search & Book
Search
or search all of Norway
Yoga with a view Yoga with a view
Credits
Yoga with a view.
Photo: lenanarvik/Foap/Visitnorway.com
Campaign
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Norge hoppet fra fjerde- til førsteplass, og ble verdens lykkeligste land. Men hvorfor, og har det alltid vært sånn?

Historiker Finn Erhard Johannesssen ved Universitetet i Oslo tror nordmenn er lykkeligst fordi levestandarden er brakt til et nivå hvor vi kan tillate oss å slappe av.

- Vi har fått et velferdssystem som tar vare på oss, et sikkerhetsnett. Forskjellene i lønn og levestandard er ikke så store, og samfunnet vårt er ganske trygt og harmonisk, uten interne konflikter. Vi behøver ikke å bekymre oss, for det kan ikke gå så altfor galt her i Norge. Det gir en grunnleggende følelse av trygghet og frihet, både sosialt, økonomisk og sikkerhetsmessig, sier Johannessen.

Samfunnsforsker Ottar Hellevik, som blant annet har skrevet boken «Jakten på den norske lykken», sa i et intervju med Dagbladet at det har skjedd noe med nordmenns verdiorientering siden tusenårsskiftet. Blant annet, mener han, har flere erstattet en materialistisk livsoppfatning med en mer idealistisk.

- Det er en klar tendens at flere er fornøyde. Flere sier de kunne klart seg med mindre, og flere har blitt lykkeligere, uttalte Hellevik til Dagbladet.

World Happiness Report

Publisert av FN

2017-rapporten er den 5. siden 2012

3000 respondenter i hvert av mer enn 150 land har blitt bedt om å evaluere livene sine ved å bruke en skala fra null til ti, fra «verst tenkelig liv» til «best tenkelig»

Norge er verdens lykkeligste land, etter å ha klatret opp fra fjorårets fjerdeplass og passert Sveits, Island og Danmark.

Seks hovedfaktorer blir målt for å vurdere landenes grad av lykke, hver representerer en side ved livet: BNP per innbygger, forventede antall leveår med god helse, sosial støtte (å ha noen man kan stole på i vanskelige stunder), tillit (oppfatning av fravær av korrupsjon i regjering og næringsliv), oppfattet frihet til å ta livsvalg og generøsitet (nylige donasjoner)

Norske favoritter

I kjølvannet av terrorhandlingene i Norge i 2011 skrev komiker Are Kalvø en liste over det han likte best ved det norske samfunnet. Aftenposten inviterte leserne sine til å gjøre det samme, og blant de mest populære bidragene var:

«At folk henger glemte luer og votter på trær og gjerder, i håp om at eieren kanskje finner dem igjen.»

«At eg ein gong overhøyrde landets statsminister presentere seg slik på ein fest: ”Hei, jeg heter Jens, jeg er broren til Camilla.”»

«Innvandrarar med dialekt.»

«At et terrorangrep utløste ett rekordsalg av blomster - ikke våpen.»

«At alle har same muligheit til å lykkast, ta utdanning og bli det ein vil, uavhengig av kjønn, økonomi og bakgrunn.»

«Godt vatn»

«At vi kan seie, skrive, tenke og meine kva vi vil. Høgt.»

«At vi kan gå tur hvor som helst i skog, mark og fjell, og at vi hilser på hverandre når vi er på tur.»

«At kongen vår i sorgstunder fremstår mer som en trøstende bestefar enn en autoritær konge.»

«At folk skjeller ut kvarandre i ein tv-debatt, og deler drosje heim etterpå.»

«At når du glemmer lommaboka på butikken kan du komme tilbake å hente den neste dag - med samme innhold.»

«At helsevesenet ikke bryr seg om inntekten din, men om hvor syk du er.»

Før velferden

God økonomi og et bra helsetilbud har mye å si for Norges førsteplass.

Men det er ikke mange tiår siden situasjonen var en annen, med et helsetilbudet milevis unna dagens velferdsordning, med store lokale forskjeller. Den gang var det engasjerte husmorlag som tok seg av spedbarnskontroller.

I utkantstrøk kom ikke strømmen før på midten av 60-tallet. Omtrent samtidig begynte den norske bilparken å vokse.

- Og så økte vareimporten etter årene med krig. Jeg husker hvor stas det var da vi fikk appelsin til julefesten, sier historiker Johannessen.

Vi skal heller ikke så langt tilbake før Oslos innbyggertellinger viste at store familier bodde i toromsleilighetene som i dag huser én person. Toalettet sto i bakgården eller ute i trappeoppgangen, og kjøkkenet delte de med nabofamiliene.

- Ganske trangbodd, ja, sier Johannessen, før han legger til:

- Ikke brukte de plassen de hadde, heller. Finstuen åpnet de bare hvis de fikk gjester. Det var viktig for selvrespekten, de ville vise at de hadde litt å fare med.

Redd for læreren

En annen årsak til at Norge stadig ligger på lykketoppen, tror Johannessen, er endringen bort fra det autoritære samfunnet.

- Da jeg gikk på skole på 60-tallet, var jeg alltid redd for at den strenge overlæreren skulle straffe meg. Og sykehusene på den tiden var rene militære forlegninger, der pasientene måtte opp klokken seks hver morgen for å måle temperaturen. Nå tenker man at de kan hvile, kanskje stå opp i nitiden og hente seg litt frokost når de føler for det, sier Johannessen.

Han mener 68-erne, generasjonen av radikale studenter i 1968 og de påfølgende årene, skal ha en del av æren for utviklingen.

- Vi er ikke lenger så redde for sjefene og lærerne våre. Og barn kan argumentere mot foreldrene sine, selv om akkurat det kan ta litt overhånd.

Johannessen humrer litt.

Framtidsoptimisme

- Hva ved Norge gjør deg lykkelig?

- Vel, akkurat nå er jeg på påskefjellet i Valdres, så da er det nærliggende å si fin, urørt natur. De fleste vil nok si at det betyr mye. Jeg skal faktisk straks opp på vidda for å gå på ski.

- Hva er det med den norske naturen?

- Kanskje at den gir en frihetsfølelse samtidig som jeg får bruke krefter. Man kommer i kontakt med et gammelt urinstinkt, noe i oss som forsvinner med storbylivet, tror Johannessen.

- Og framover, hvordan tror du nordmenn vil få det?

- De fleste tror ikke at vi kan få det enda bedre om 50 år, men det gjør jeg. Mange historikere er optimister fordi samfunnet hele tiden har gått oppover. Jeg tror vi vil løse problemene vi bekymrer oss for i dag, og dermed få enda mer tid til å nyte andre sider ved livet, som kulturelle og sosiale.

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad