Dynamic Variation:
Book
Choose Language
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Håøya Håøya
Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

En times båttur fra Aker Brygge kan du spise nybakt brød med chèvre. Begge deler lages på stedet, økologisk og uten strøm.

Publisert: 8. august 2017. 

På Håøya i Oslofjorden høres bjelleklang og mekring. Det er lyden av en flokk hårete melkeprodusenter med en stadig større fanskare.

De gomler gress eller ligger og dupper i skyggen, men kommer løpende så fort matfar rasler med en bøtte pellets og roper «komme da, fine jenter!».

– Det er arbeidsgjengen, det her, sier bonde Helge Haugen ved Håøya Naturverksted, kafeen som serverer fersk bakst, fransk chèvre og spekekjøtt sommeren gjennom. Med unntak av mandagene.

– Jeg føler virkelig at vi har lykkes med å få folk ut hit igjen. Da vi begynte, var det bare flått og elendighet her. Den tette vegetasjonen gjorde det mørkt, trist og skummelt. Nå er det åpent, lyst og med et unikt tilbud for folk i området.

Håøya

Ligger i Oslofjorden mellom Sætre i Hurum og Drøbak i Frogn

Båt B21 fra Aker Brygge mot Son går innom Håøya

Blant stoppene er også Oscarsborg, Drøbak og Filtvet

Sjekk Ruter.no for båttider

Håøya Naturverksted på Facebook

Med båt fra byen

Rutebåten fra Aker Brygge tar en drøy time. Hvis du vil returnere på samme måte, kan du være på øya i én time og 45 minutter eller til neste dag.

Det er mulig å overnatte på Håøya hvis man har med telt eller leier en av kystledhyttene. Håøya brukes likevel flittigst av gjester med egen båt, og fortøyningsmulighetene blir stadig flere og bedre.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

Veien fra rutebåtens anløpssted til kafeen er skiltet. Den ender på en knaus med utsikt over Oslofjorden, langbord med markblomster i norgesglass og en gammel dynamittfabrikk der godsakene lages og selges.

– Verdens beste geiter

– Hallo, hallo! Velkommen, roper Helge til en gruppe shortskledde gjester.

Han har satt fra seg pelletsbøtta og inntatt rollen som vert og servitør.

Gjestene følger lukten av nybakte kanelboller og kommer snart tilbake med bakst, chèvre og spekepølse.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

– Når man har verdens beste geiter, får man verdens beste spekepølse, gjentar både Helge og sønnene mens de serverer.

Inger Oline Røsvik og Astri Pestalozzi er blant dem som har fortøyd båten i Dragsundet og gått opp til kafeen på knausen. Nå spiser de lunsj i sola, etter anbefaling fra noen de møtte på turen.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

– Jeg ante ikke at det var så fint her, sier Inger, før hun skryter av rosin- og kanelbrødet.

– Jeg skal ta med barnebarna hit, så de får se på geitene, sier Astri.

Før de går, kjøper de med seg mer spekepølse og chèvre til båtturen.

Geiter på jobb for kommunen

Geiteeventyret begynte i 2010, da Oslo kommune, som eier Håøya, ringte geitebonden Helge. Kunne han la geitene sine gresse på den gjengrodde øya i sommermånedene? Selvfølgelig!

Første året tok han med 40 geiter, deretter 70 og 120. Nå er 200 på jobb for kommunen.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

Sommergjestene har begynt å vende tilbake, selv om besøkstallene fortsatt er langt unna hva de var på 50- og 60-tallet. Den gang var øya et ferieparadis for teltende arbeiderfamilier fra Oslo, og opp mot 100.000 kunne være innom på én sommer.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

I 2013 fikk Helge en telefon fra kokk og osteselger Yngve Tingstad: «Hei, jeg trenger hjelp til å lage Norges beste ost!» Geitebonden likte ideen. Lise Brunborg, som har mastergrad i hvit geitost, ble også med på laget.

– Kasjmirgeitene våre hadde aldri blitt melket. Så mens en av oss distraherte geitene ved å gi dem én og én pellet, prøvde en annen å venne dem til å bli melket, forteller Helge.

Inn blant stjernene

I 2014 dro trioen til Håøya sammen med geiteflokken. Det ble en strevsom sommer, ikke minst fordi de opererte med svært fleksible åpningstider. Folk kunne banke på døren nærmere midnatt og forvente servering. Men en suksess må man likevel kunne kalle det.

– 20 dager etter at vi laget den første osten ble den tatt inn på en Michelin-restaurant i Oslo. Det var kokk Bent Stiansen ved Statholdergaarden som omfavnet oss, sier Helge.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

Siden har flere restauranter og delikatessebutikker i og rundt Oslo gjort det samme.

På øya ble smarte løsninger raskt en del av hverdagen: I mangel på bankterminal skrev de ut tillitslapper med sum og kontonummer og ba kundene betale senere. Regnskapsføreren rev seg i håret, men det sto heldigvis ikke så verst til med folks samvittighet.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

– Vi laget også kasjmirkarameller som fungerte som vekslepenger, noe gjestene syntes var veldig sjarmerende, sier Helge.

I dag er Vipps-appen fra DNB og kontanter de foretrukne betalingsløsningene.

Ingen ost er lik

Da Yngve og Lise ga seg i kast med nye prosjekter i 2015, dro Yngve hjem og spurte kona Johannica hva hun tenkte om å tilbringe sommeren på Håøya. Slik ble naturverkstedet en familiebedrift, der sønnene Eigil og Sasha også hjelper til. Sommeren 2017 ansatte de den italienske ysteren Salvatore.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

– Ingen osteproduksjoner blir like. Smak og konsistens varierer med forholdene naturen gir, som vindretning, temperatur og fuktighet. Mens andre vil lage nøyaktig det samme produktet igjen og igjen, fremelsker vi forskjellene. I dag får du en sånn ost, i morgen får du noe annet, sier Helge.

Rundt og rundt

Helge er opptatt av bærekraft. Produksjonen skal gå i en sirkel der alt tas i bruk: Geitene beiter slik at øya ikke gror igjen og slik at flåtten ikke trives så godt.

Av geitemelka lages chèvre, og mysen som renner av i osteproduksjonen, brukes i stedet for vann i boller og brød. Disse stekes i en vedovn fra 1885, med brensel fra trehogst på øya.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway
Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

– Det er mye skog her, mange store trekroner. Hadde vi latt alt stå, ville ikke ny vegetasjon få lys til å vokse, sier Helge.

Av brenselet lager de miljøvennlig kull.

– Vi vil at det skal overta for engangsgriller, sier han.

Salt fra fjorden

Neste steg blir saltsyding.

– Vi henter vann fra Oslofjorden og utvinner saltet med varmen fra kullbrenningen. Saltet kan vi bruke i maten, men vi ønsker også å tilby gjestene Håøya-salt. Så kan de salte maten sin hele vinteren mens de tenker på dette stedet.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

Da de nylig fyrte opp en bålpanne med salt fra fjorden, skal det ha ført til stor fascinasjon blant gjestene.

– Det har en større wow-faktor enn osteproduksjonen, kanskje fordi det er mindre abstrakt og veldig lett å forstå, sier Helge.

Veien videre

Ifølge geitebonden har de allerede vokst ut av lokalene sine, og med flere hundre gjester på én dag øker plassbehovet.

– Vi har begynt å utforske mulighetene for å sette i stand en gammel teglsteinsbygning litt lenger inn på øya, sier Helge.

Håøya

Håøya.
Photo: Benjamin Ward / Visit Norway

I tillegg til økt produksjon vil mer plass gjøre det lettere å vise fram hva de gjør og hvordan prosessene foregår. Både til gjester og gjennom undervisningsopplegg for skoleelever.

– Det er enormt hva vi kan få til her. Litt skremmende også, sier han og smiler.

Tilbake til toppen

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad
Ad