Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
Search
or search all of Norway
Bryggen, Bergen
Bryggen, Bergen.
Photo: Bergen Reiselivslag / Lars Korvald - visitBergen.com
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Fra flere tusen år gamle helleristninger i fjellet til mektige fjordlandskap og tidlige industriområder: Åtte norske steder står på UNESCOs liste over verdens viktigste natur- og kulturarv.

Publisert: 16. juli 2018

En viktig del av arbeidet til UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er bevaringen av naturområder og byggverk som ikke bare sier noe om det menneskelige liv gjennom historien, men i tillegg regnes som uerstattelige. Utvalget er basert på ti kriterier, som kan handle om innovasjon, kulturhistorie eller natur.

Disse verdensarvstedene finner vi over hele verden. Til sammen er det over 1000 av dem, og de rommer alt fra ikoniske konstruksjoner som Den kinesiske mur, Operahuset i Sydney og pyramidene i Egypt til gigantiske nasjonalparker, historiske bosettinger og ulike kultur- og naturlandskap.

I Norge fikk vi våre første to verdensarvsteder i 1979, og det hittil siste ble lagt til i 2015 – og markert på høytidelig vis av det norske kronprinsparet tidligere i vår. 

Her er de åtte stedene som så langt har fått plass på UNESCOs liste. 

Rjukan-Notodden industriarv 

Vemork, Rjukan

Vemork, Rjukan.
Photo: Nancy Bundt / visitrjukan.com

Industribyene Rjukan og Notodden er Norges ferskeste tilskudd til verdensarvlisten, med innlemmelse i det gjeve selskapet i 2015.

I dette området av Telemark foregikk det pionérarbeid ved inngangen til 1900-tallet, da overgangen fra kull til vannkraft i industrien utgjorde det man kaller «den andre industrielle revolusjon» i Nord-Europa. Dammer, tunneler, kraftstasjoner, jernbane og ferjer er synlige vitnesbyrd om et industrielt eventyr som utspilte seg i dramatisk norsk natur.

Her, i et avsidesliggende dalføre, lå i sin tid verdens største kraftstasjoner plassert. I tillegg var transportsystemet med på å sette en internasjonal standard for elektrisk jernbanedrift.

Helleristningene i Alta 

Alta

Alta.
Photo: Peter B. Straumann / www.nordnorge.com

Blant de menneskeskapte verdensarvstedene i Norge befinner det klart eldste seg langt nord i landet. Nøyaktig hvor gamle de er strides de lærde om, men helleristningene og bergmaleriene i Alta i Finnmark anslås å være mellom 4000 og 6000 år gamle. Det gjør dem til det viktigste vitnesbyrdet om det tidlige jeger-fangstlivet i Nordområdene som er oppdaget så langt.

Bergkunsten teller over 6000 helleristninger og 50 bergmalerier, med motiver som spenner fra dyrefigurer og mennesker i fangstsituasjoner til religiøse bilder og geometriske figurer. Den største forekomsten av helleristninger finner vi i Hjemmeluft, der gangveier og guider gjør det mulig å fordype seg ordentlig i denne unike epoken av livet i nord.

Helleristningene ble oppdaget for alvor først i 1973, og 12 år senere ble de innlemmet på UNESCO-listen – beskrevet som «et eksepsjonelt vitnesbyrd» av «høy artistisk kvalitet». Det oppdages stadig nye helleristninger i områdene rundt verdensarvstedet.

Bryggen i Bergen 

Bryggen, Bergen

Bryggen, Bergen.
Photo: Bergen Reiselivslag / Robin Strand - visitBergen.com

Den vakre trehusbebyggelsen ved Vågen er fortsatt et av Bergens viktigste møtepunkter. Bydelen strekker seg helt tilbake til 1070, da byen ble grunnlagt av Olav Kyrre. På 1200-tallet ble Bergen et økonomisk og administrativt knutepunkt i Norge, med Bryggen som et stadig viktigere senter for handel.

Fra midten av 1300-tallet og fram til midten av 1700-tallet var Bryggen hovedkvarteret for det hanseatiske handelsforbundet mellom Tyskland og Norge, der handelsvarer som tørrfisk, salt, øl, smykker og korn ble utvekslet. Dette var i tillegg en periode med en rik utveksling av kultur, og flere tyske ord og uttrykk har slått lokal rot i vestlandsbyen som en følge av det.

Området har vært preget av mange store branner gjennom historiens løp – senest i 1955 – men Bryggen har vært fredet fra lokalt hold siden 1927, og det er fortsatt mulig å kjenne det historiske suset når man beveger seg langs og mellom de skjeve bygningene. Bryggen i Bergen var et av de to første stedene som ble listet av UNESCO i 1979.

Urnes stavkyrkje

Urnes

Urnes.
Photo: Espen Mills / Matlangsnasjonaleturistveger.no / Visitnorway.com

Blant verdens eldste trekonstruksjoner som fortsatt er bevart finner vi stavkirkene, og de fleste av dem er i Norge. I middelalderen var det mellom 1000 og 2000 av dem i landet – i 2018 står det 28. Aller eldst er sannsynligvis Urnes stavkyrkje i Sogn og Fjordane, som man til alt overmål regner med er den fjerde kirken som ble satt opp på plassen – rundt 1140. 

Kirken, som er bygd i romansk stil, skiller seg ikke bare ut ved sin høye alder, men også gjennom sine staselige utskjæringer og sin gode forfatning. Stavene som bærer bygningen er rikt dekorert, og treskjæringsarbeidet man finner i kirken inkluderer krusifikser, fabeldyr og planteformede ornamenteringer. 

Urnes stavkyrkje er åpen for publikum hver dag, og det er mulig å bestille omvisning for grupper. Kirken er den andre av Norges verdensarvsteder som ble listet i 1979, og den har vært eid av Fortidsminneforeningen, som jobber for å beskytte kulturminner, siden 1881.   

Struves meridianbue

Hammerfest

Hammerfest.
Photo: Christian Roth Christensen / Visitnorway.com

Struves meridianbue var et internasjonalt prosjekt satt i gang av den tyske astronomen Friedrich Georg Willhelm von Struve i 1845. Målet var å kartlegge jordens form og størrelse gjennom å måle avstanden fra Svartehavet til Hammerfest for å finne ut hvor flattrykt jorden er ved polene, med et stort antall målepunkter strukket over nesten 300 mil gjennom Norge, Sverige og Russland.

I Norge finner vi Struves målepunkter fire steder: Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest, fjelltoppen Lille-Raipas / Unna Ráipásaš i Alta, fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino og fjelltoppen Bealjášvárri / Muvravárri i Kautokeino. Særlig den førstnevnte er et populært og særegent syn, og det nordligste av alle målepunktene.

Måleprosjektet varte i nærmere 40 år, og var det første internasjonale prosjektet Norge som nasjon deltok i. De norske målepunktene fikk – sammen med 32 andre utenfor landegrensene – status som verdensarv i 2005.

Vegaøyene

Vegaøyene, Nordland

Vegaøyene, Nordland.
Photo: Anton Ligaarden / Visitnorway.com

6500 øyer, holmer og skjær utenfor Helgelandskysten utgjør Vegaøyene, som ble innlemmet på UNESCOs verdensarvliste i 2004. I dette området ble grunnlaget for den moderne norske kystnasjonen lagt da de første bosetningene ble dannet for over 10 000 år siden, med kreativ bruk av ressursene i et ofte ugjestmildt landskap som en forutsetning for å overleve.

UNESCO begrunner listingen av det nordnorske kystsamfunnet slik: «Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område nær polarsirkelen, basert på den nå unike tradisjonen med ærfugldrift. Statusen er også en hyllest til kvinners bidrag til dunprosessen.»

I moderne tid har øysamfunnet fått merket Bærekraftig reisemål, og den britiske avisen The Guardian har kåret Vegaøyene til en av verdens 20 uoppdagede øy-perler. Det yrende dyrelivet teller blant annet 230 forskjellige fuglearter.

Vestnorsk fjordlandskap 

Geirangerfjorden

Geirangerfjorden.
Photo: Øyvind Heen / Visitnorway.com

De eneste stedene i Norge som står på UNESCOs verdensarvliste utelukkende på grunn av naturen er Geirangerfjorden og Nerøyfjorden, som begge trekkes fram som klassiske eksempler på det helt særegne fjordlandskapet.

I tillegg til den spektakulært vakre naturen, der breer og fossefall møter majestetiske fjorder og dramatiske fjell, gir kulturlandskapet – ofte i form av gamle gårder og støler – området en ekstra dimensjon. På Norsk Fjordsenter i Geiranger kan man dykke dypere i fjorduniverset, med utstillinger som tar for seg geologi, historie, biologisk mangfold og miljø.    

Det vestnorske fjordlandskapet ble UNESCO-listet i 2005. 

Røros bergstad og Circumferensen

Røros

Røros.
Photo: CH / Visitnorway.com

I 1980 ble Bergstaden Røros oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder. 333 år med gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.

Bergstaden har bevart mye av sitt opprinnelige preg med gatemønster anlagt på 1600-tallet, og trehusbebyggelse fra 1700- og 1800-tallet. Naturen i området er vakker og skjermet, med muligheter for å padle gjennom skogen via gamle tømmerrenner.

I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til området rundt, som kalles Circumferensen. Bakgrunnen var at Circumferensen er viktig vitnesbyrd om hvordan gruvedriften har foregått, og hvordan menneskene har tilpasset seg fjellandskapet, naturen og et kaldt klima.

Annonser

Nordic Choice Hotels - et annerledes hotellselskap

Hurtigruten - "verdens vakreste sjøreise"

Leiebil: AutoEurope har stort utvalg til uslåelige priser 

De Historiske hotel & spisesteder - unike opplevelser

Your Recently Viewed Pages