Dynamic Variation:
Book
Norway Now
Choose Language
Search & Book
Search
or search all of Norway
En brud vises frem i Sykkylven i 1869 En brud vises frem i Sykkylven i 1869
Credits
En brud vises frem i Sykkylven i 1869.
Photo: Marcus Selmer / Nasjonalbiblioteket
Campaign
Partner
Media
Meetings
Travel Trade

Reis tilbake i tid gjennom linsa til Bergens første fotograf

I 1852 ble Marcus Selmer Bergens første faste fotograf. Gjennom bildene hans får du en unik blikkontakt med fortiden.

Publisert 14. mars 2017

Ad

La oss gå tilbake noen år. Før man valgte filter på Instagram. Før man leverte sommerens engangskameraer til fremkalling. Før folk flest eide kamera i det hele tatt.

Bergen

En fiskedrager i Bergen, fotografert en gang mellom 1860 og 1870

Året var 1852 og måneden juni da en dansk herremann ved navn Marcus Selmer ankom Bergen. Han var i Norge for å besøke familie, men det som skulle være en kort visitt, endte med at Selmer ble byens første faste fotograf.

Etter kort tid hadde han sitt eget studio, som ifølge Public Domain Review ble bygget nesten utelukkende i glass. Dermed slapp det inn nok lys til at Selmer kunne ta bilder året rundt.

Bergen

En bondefamilie fra Bergens omegn, avbildet mellom 1860 og 1870
Merk den malte bakgrunnen

Selv om Selmer jobbet mye med landskapsfotografi, er det spesielt fotografiene hans av mennesker rundt omkring i Norge som huskes i dag.

Spesielt interessert han seg for norske nasjonaldrakter, og han reiste mye rundt for å dokumentere disse.

Hemsedal

Et portrett av en mann fra Hemsedal, tatt en gang mellom 1857 og 1870

Ifølge Norsk biografisk leksikon hadde Selmer et utadvendt vesen, og han ble raskt en av Bergens mer velstående menn og en populær mann blant byens borgerskap. I 1880 ble han også kongelig hoffotograf.

Oscar II

Kong Oscar II, den siste unionskongen av Norge og Sverige

Det er noe lett uvirkelig over å se fotografiene hans i dag, med enkelte detaljer fargelagt for hånd og alvorlige blikk som ser oss rett i øynene med et gap på over et og et halvt århundre.

Vadsø

Vadsø

To glimt fra Vadsø, en gang mellom 1857 og 1870

Idet han satte i gang eksponeringen av bildet, pleide han å ytre det som senere har blitt en udødelig frase blant norske fotografer:

– Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!

Selmer benyttet i starten en tidlig fotografisk metode kjent som daguerrotypi, hvor bilder ble fremstilt på kobberplater dekket med en lysfølsom kombinasjon av sølv og jod. Eksponeringstiden var særdeles lang – den kunne være mellom 10 og 60 sekunder, noe som likevel var en forbedring av de åtte timene ett bilde pleide å ta.

Voss

En brud fra Voss, fotografert en gang mellom 1860 og 1870

Utover 1850-tallet byttet han til våtplate-fotografi, et billigere format som gjorde det enkelt å lage kopier av bildene og trykke dem i bøker, som ble solgt både i Christiania, Trondheim og København. Selv om en stor del av negativene hans forsvant etter hans død i 1900, lever mange av bildene også videre.

 

Om arven etter Selmer skriver Norsk biografisk leksikon:

«Med den høye kvaliteten og store distribusjonen disse bildene fikk, kom de utvilsomt til å prege vårt syn på norsk natur og folkeliv.»

Bildene i denne saken er hentet fra samlingene til Preus Fotomuseum og Nasjonalbiblioteket, som er tilgjengelige på Flickr. Akkurat nå kan man forøvrig besøke Preus Fotomuseums utstilling «En fotohistorie – fra skatter til serieproduksjon» og lære mer om kameraets og fototeknikkens historie.

Les også

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad
Ad