Dynamic Variation:
Choose Language
Search
Cross Country in Hallingskarvet National Park Cross Country in Hallingskarvet National Park Cross Country in Hallingskarvet National Park
Cross Country in Hallingskarvet National Park Cross Country in Hallingskarvet National Park
Credits
Cross Country in Hallingskarvet National Park.
Photo: Morten Knudsen
Campaign
Partner

Bli kjent med nasjonalparkene

Geilo nasjonalparklandsby logoGeilo og Hol nasjonalparkkommune har hele to nasjonalparker innenfor sine områder, Hallingskarvet nasjonalpark og Hardangervidda nasjonalpark. Nasjonalparkene er med på å sette sitt preg på Geilo og områdene rundt. Her finnes uendelige turmuligheter både sommer- og vinterstid. Stille fjellvann, fossende elver, fantastisk utsikt, rike kulturminner, yrende fugleliv og Europas største villreinstamme.

Nasjonalparkene er vernet slik at både vi og de kommende generasjoner skal kunne oppleve uberørt natur og dyreliv i disse store høyfjellsområdene.

Hallingskarvet Nasjonalpark

A family ready for a hiking trip in Hallingskarvet National Park

Ordet "skarv" betyr nakent fjell, og når du ser Hallingkarvets karakteristiske profil kneise høyt over Geilo er det lett å forstå hvordan navnet oppsto. Det majestetiske Hallingskarvet er et høyfjellplatå på drøyt 1800 meter med Folarskardnuten som høyeste topp, 1933 meter over havet.

Hallingskarvet fikk nasjonalparkstatus i 2006 og er en av våre nyeste nasjonalparker. Hallingskarvet Nasjonalpark strekker seg over 451 kvadratkilometerfordelt på kommunene Hol, Ulvik og Aurland med størstedelen av arealet i Hol kommune.

Hallingskarvet har den unike beliggenheten mellom to hovedveier og jernbanen, som gjør den til et attraktivt mål for turer i fjellet. Det er også slik at fjellet er tilgjengelig fra mange kanter som gir en unik mulighet til å besøke fjellet for enhver.

Hallingskarvet er populært blant langrennsløpere om vinteren og turgåere om sommeren. Hver vinter arrangeres Skarverennet, et skirenn med drøyt 12.000 deltakere som går langsmed Hallingskarvet og under Nasjonlaparkdagene i August kan man delta iLordemarsjen til Lordehytta i Folarskardet.

Hardangervidda Nasjonalpark

Hiking in Hardangervidda national park

Hardangervidda Nasjonalpark ble opprettet i 1981 og er med sine 3444 kvadratkilometer den største nasjonalparken i Norge. Hardangervidda er hovedsakelig et høyfjellsplatå, spesielt i sør, men det finnes også fjelltopper som Gaustadtoppen (1881 meter over havet) og Hårteigen (1690 meter over havet). Den nordvestlige delen av Hardangervidda er mer kupert, med typisk Vestlandsterreng.

Hardangervidda strekker seg fra Odda i sør til Finse i nord og omfatter hele 8 kommuner. Øverst troner Hardangerjøkulen, en av Norges største isbreer og Gaustadtoppen med sine 1883 meter over havet.

Hardangervidda er lett tilgjengelig fra mange kanter. Riksvei 7 går like ved grensen til nasjonalparken og gjør det enkelt å ta en kort eller lang tur. Ellers er Tuva og Dagali-seterdalen gode utgangspunkt for turer innover Hardangervidda.

Vidda er stor og mangfoldig, du kan gå en kort svipptur fra bilen, eller vandre i flere uker, alt etter hva som passer deg.

Bruk av fjellet gjennom historien

Cross country skier in front of Hallingskarvet mountainMan tror at menneskene kom til Hardangervidda sammen med reinen etter siste istid, for ca 9 000 år siden. Det er funnet rundt 250 steinalderboplasser på vidda, den eldste er fra ca 3 600 før Kristus. På den tiden var Hardangervidda hadde spredt skog opp til nærmere 1200 meter over havet. Funn fra utgravinger viser at disse steinaldermenneskene jaktet rein, rype og elg.

Frodig fjellgras har vært en viktig ressurs for dalene omkring og det har vært en utstrakt stølsdrift i området fra middelalderen og frem til nyere tid.

Ferdselsveier, "sleper", mellom Østlandet og Vestlandet har gått over Hardangervidda og på begge sider av Hallingskarver i uminnelige tider og særlig på 1600- til 1800-tallet foregikk det mye salg av storfe fra Vestlandet til Østlandet. Feet ble ført opp i fjellet på forsommeren for å beite på rikt fjellgras, og på sensommeren ble de ført videre til markeder på Østlandet. Mye rovdyr og strenge vinter på Østlandet gjorde det vanskelig å ale opp storfe der.

På midten av 1800-tallet begynte utlendinger å besøke den norske fjellheimen. Området rundt Geilo og nasjonalparkene ble særlig besøkt av engelskmenn som kom for å jakte og fiske. Den engelske Lord Garvagh den eldre og hans sønn jaktet i Holsfjella i mange år og bygde flere hytter/steinbuer der den mest kjente er "Lordehytta" på Hallingskarvet.

 

 

 

Flora og fauna

A wild bird - Heilo, in Hardangervidda national parkHardangervidda har Europas største villreinstamme på rundt 12.000 dyr. Reinen er sky, men det hender man ser dem på avstand. Reinen har sine vinterbeiter på Østvidda, men trekker vestover mot mildere klima og frodige beiter om våren når det nærmer seg kalving.

Hardangervidda har mye åpent sletteland med vann og våtmarker som tiltrekker segender og andre våtmarksfugler. På Østvidda er landskapet forblåst, med magert jordsmonn. Her vokser musøre og reinlav som er viktig fôr for villreinen. Lenger vest er det frodigere, her finner man reinrose, rødslidre, småsøte, reinmjelt og flekkmure.

I de grunne vannene vest- og nord på vidda er ørreten enerådende, mens lenger øst og sør er det også innslag av røye. Fiske i Hardangerviddas mange vann og elv har vært en viktig del av matauken i fjellbygdene i området.

Fjellreven ble nesten utryddet på grunn an pelsverket og ble totalfredet i 1939. Den holder gjerne til rundt Finse og her er det også satt ut fjellrev for å få bestanden opp. Jerven streifer over vidda mens jaktfalk og kongeørn hekker i området.

 

Moderne bruk

Family hiking in Hallingskarvet national park Både Hallingskarvet og Hardangervidda er kjente områder for alle som er glade i friluftsliv. Om vinteren tråkkes det skispor på kryss og tvers og sommerstid kan man følge Den Norske Turistforenings stier over hele området. Mange velger å gå fra hytte til hytte, DNT har mange betjente og ubetjente turisthytter så man kan legge opp turen etter hvor krevende man selv ønsker å gjøre den.

Interaktivit kart med turforslag, turisthytter, løyper og stier finner du hos Ut.no

Rallarvegen, Norges med kjente sykkelvei, starter ved Finse og følger Bergensbanen som går mellom de to nasjonalparkene. Områdene rundt Haugastøl er populære forkiting og vinteren er så hard at det er ikke uvanlig at polarekspedisjoner trener på Hardangervidda.

Vidda er også i dag en viktig utmarksressurs, 50-60.000 sauer beiter fritt her hver sommer og rakfisken du spiser til jul er kanskje fisket i her?

Turtips Hallingskarvet:

Prestholtrunden - den mest kjente turen:

Det går en god grusvei fra Geilo inn til Prestholtseter, og derfra kan du komme deg opp på selve Hallingskarvet ved å følge den flotte stien som er reparert og tilrettelagt av sherpaer fra Nepal. Runden starter på 1240 meter og går til Skarvsenden på 1705 meter over havet. Videre går den ned Vesleskardet og via et fredet fangstanlegg før du returnerer til Prestholtseter. Turen er totalt omtrent 6,5 kilometer lang og er laget med tanke på at de aller fleste skal klare den og trives der. Fra toppen ser du store deler av Sør-Norge på en klar dag.

Two people hiking the pathway into Hallingskarvet National Park

Hvert år har nasjonalparken besøk av Skarverennet, noe som medfører mye forstyrrelser, men som igjennom et miljøvennlig og forsvarlig opplegg vil fortsette i årene som kommer. Rennet medfører 12 200 skiløpere som går fra Finse til Ustaoset en av de siste helgene i april hvert år.

 

Raggsteindalen

På nordsiden av Hallingskarvet er naturen brutal og utfordrende. Med dype botner og høye fjell er dette et terreng som gjør at villreinen trives godt. Det går vei inn tilRaggsteindalen turisthytte på sommeren som er et meget godt utgangspunkt for turer til steder som Folarskardet med Lordehytta, Geiteryggen turisthytte, Finse og Geilo. Turen opp gjennom Veslebotn til Hallingskarvets toppunkt, Folarskardnuten på 1933 moh, er en spektakulær, men krevende tur.

Hele området innbyr til gode naturopplevelser og det finnes mange merkede skiløyper om vinteren. I nasjonalparken er imidlertid ikke løypene kjørt med prepareringsmaskin noe som kanskje bør påvirke valg av ski.
 

I nasjonalparkene kan du:

  • Gå hvor du vil på beina eller på ski
    Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt
  • Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt, men husk å rydde opp etter deg.
  • Tenne bål, men ikke i skogsmark 15.04 - 15.09. Vær forsiktig og vis hensyn når du sanker ved.
  • Plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk. Vi hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv, spesielt i hekke- og yngletida.
  • Benytt deg av mulighetene for jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn eller ta med levende fisk fra et vassdrag til et annet.
  • Ta med hund, men husk båndtvang i perioden 01.04 - 20.08.

Når bør man besøke nasjonalparkene?

Nasjonalparkene er tilgjengelige hele året, men i høyfjellet er det store sesongvariasjoner, sommeren kommer sent og vinteren kommer tidlig. Været veksler raskt, så ta med ekstra klær og vær forberedt på at det kan blåse opp eller at tåka kan komme sigende.

 

Vinteren varer fra oktober/november - april/mai. Da ligger snøen over fjellområdene og skal man ta seg frem utenfor veien trenger man ski eller truger. Hele området innbyr til gode naturopplevelser og det finnes mange merkede skiløyper om vinteren. I nasjonalparken er imidlertid ikke løypene kjørt med prepareringsmaskin noe som kanskje bør påvirke valg av ski.

 

Våren er noen hektiske uker i mai/juni. Snøen smelter, vannet fosser i bekker og elver og fuglene hekker. Det kan fortsatt være høye brøytekanter over Hardangervidda og skal man på lengre turer trenger man også nå å ha med seg ski eller truger.

 

I juli er som regel det meste av snøen borte og turstiene er tilgjengelige. Sommeren varer til slutten av august.

 

I september og oktober finner du de flotte høstfargene i fjellet. Kanskje ligger det et snødryss over fjellet om morgenen, men det smelter som regel i løpet av dagen.

Forvaltning av nasjonalparkene

Hardangervidda nasjonalpark som ligger sørvest for Geilo er det Fylkesmannen i de respektive fylkene som har forvaltningsansvaret for. Enklere saker er delegert til fylkesvise tilsynsutvalg. Dette går i hovedsak på motorferdseldispensasjoner. Regelverket for nasjonalparken er styrt av verneforskriften for Hardangervidda, samt flere lokale og regionale planverk.

Hallingskarvet nasjonalpark forvaltes på en annen måte. Det er opprettet et styre der de tre kommunene som parken befinner seg i er representert. Hol, Ulvik og Aurland er deltar med hver sin representant, samt at hvert fylkesting er representert med en person. Det er ansatt en forvalter som har kontor på Geilo. Alle søknader etter verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark sendes gjennom forvalter. Enklere saker behandles etter delegert fullmakt.

 

 

Statens naturoppsyn

Er lokalisert med kontor i Reiselivssenteret og kan kontaktes for alle typer spørsmål om nasjonalparken og området rundt. Se også www.naturoppsyn.no for informasjon.

 

 

Reiselivssenteret på Geilo

Sentralt på Geilo finner du stedet for å hente informasjon og tips, nemlig Reiselivssenteret. Dette er et knutepunkt for forvaltning, oppsyn og reiseliv. Det er lett å få gode tips og råd for ulike typer turer innenfor sesongvariasjoner. Det finnes en kartmodell av Hallingskarvet som er koblet til en interaktiv plattform der du sjøl kan lete fram informasjonen.

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad