Hallingskarvet Nasjonalpark
Hallingskarvet nasjonalpark
Hallingskarvet er et svært karakteristisk landskapselement, med mange fine stier og løyper og allsidige turmuligheter, sommer som vinter. Terrenget er variert med slake heier i sør til det høye platået oppå selve Hallingskarvet.
Nasjonalparken domineres av selve Hallingskarvet. Platået ligger på vel 1800 moh., med Folarskardnuten på 1933 moh. som høyeste topp. Av andre topper kan Storeskuta 1870 moh. og Prestholtskarvet 1859 moh. nevnes. Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år.
Senere erosjon har gitt Hallingskarvet sin karakteristiske landskapsform. Ordet skarv betyr ”nakent fjell”.
Plante og dyreliv
Platået er 35 km langt og opptil 5 km på det bredeste. Det mest typiske landskapskarakteristikken fra sørsiden er de bratte stupene 4-500 meter ned fra platået. Mot øst og vest flater terrenget ut. På nordsiden er det flere isbreer som er dannet av dalbreer.
Blokkmark og bart fjell oppå Skarvet gjør at kun lav, hardfør vegetasjon som issoleie kan klamre seg fast her. Lenger ned, med lunere klima og rikt jordsmonn rundt fjellet, finnes en rik og variert fjellflora med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte og fjellveronika. Det er mye fyllitt og kalk i jorda i bakkene opp mot Skarvet. Her er fjellfloraen spesielt rik; inkludert små-hvite orkideer, alpegentian, feltgentian, alpin speedwell, fjellavener og isbreer.
Reinen bruker beiteområdene nord og sør for Hallingskarvet. Frossere har etablert seg nord for nasjonalparken og Hallingskarvet er et av få steder i Sør-Norge hvor fjellreven kan finnes. De bratte fjellveggene gir gode forhold for mange fuglearter; kongeørn og gyrfalcons hekker her. Her trives også mange ulike fuglearter som jaktfalk og en rekke våtmarksfugler. Rundt nasjonalparken finnes det mange fine utgangspunkter for turer, som f. eks. Geiteryggen, Raggsteindalen, Vestreim, Prestholt og Finse.
Hallingskarvet ikon Arne Næss
Arne Næss (1912 - 2009) er kjent som grunnlegger av den dypøkologiske bevegelse som går ut på at alle vesener er ett, alle ting henger sammen - som en helhet. Vår planet blir sett på som et levende system som krever vår omsorg, en såkalt utvidet omsorg. En slik forståelse må, ifølge Næss, prege våre handlinger generelt, samt vår personlige livsstil.
I 1995 skrev han ei bok om Hallingskarvet med tittelen ''Det gode lange livs far''.
Arne Næss regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer.
Tvergastein
Allerede som 10-åring søkte Arne opp mot det store fjellet, og i 1937, som 25- åring, fikk han realisert sin drøm om å bo oppunder “Skarvet” – en egen hytte på Tvergastein. I midten av 1930-årene brakte Arne Næss bolteklatringen til Norge. Dette gav klatreteknikken et kraftig puff fremover her i landet, og bruk av bolter til forankring for tauet gjorde også friklatringen sikrere.
Hallingskarvet ikon Lord Garvagh og Lordehytte
Lordehytta er en steinbu som ble bygd omkring 1880. Den irske lord John Garvagh d.y. fikk bygget steinbua med hjelp av Lars Lein fra Hovet. Hytta ligger 1620 m.o.h. i Folarskaret på Hallingskarvet. Til Lordehytta kommer du bare til fots. Det er ca 3 1/2 times gange opp dit fra Haugastøl eller fra Raggstein-dalen.
Lord Garvagh traff Lars Lein på sin første tur på Hardangervidda. Lein var med ham på jaktturer og hjalp ham å fange rein. Lein var en dyktig jeger og fangstmann. Lorden ga Lein oppgaven å bygge en hytte oppe i Folarskardet. Huset er bygget som en langstrakt stølsbu. Hytta er restaurert og kan nyttes av alle.
Det finnes flere lordehytter i Hol kommune og i nasjonalpark Hallingskarvet, en annen hytte ligger ved Finse som også kan besøkes og brukes mot avgift.
Kulturminner og landbruk
Hallingskarvet har flere spor etter blant annet fangstanlegg og annen forhistorisk og middelaldersk bruk. Mellom 1600 og 1800 var det sommerferdsel med hester og storfe for handel. Det ble bygd enkle overnattingssteder – lægre – hvor det fortsatt kan sees restanter av. Andre kulturminner vitner om lang tids bruk av området til jakt og fangst.
På sør siden av Hallingskarvet er det geit på beite som leverer melk til den prisbelønte Prestholt Geitost. Ønsker du å kjøpe denne brune geitosten eller andre lokale oster anbefaler vi å ta en tur til Ostebygda i Hol. Også de lokale butikker som Matkrok’n og Spar selger lokale mat.
På tur Tur i Nasjonalparken Hallingskarvet
Nasjonalparken tilbyr en rekke utmerkede turmuligheter. Kart over området inkludert stier kan fås på Turistinformasjonen. Prøv steintrappene opp Prestholtskaret. Sherpaer fra Nepal har gjort en fantastisk jobb med å legge stein på deler av stien som var spesielt utsatt for erosjon. Arbeidet avsluttes sommeren 2013. Den årlige Lordemarsj-turen følger merkede stier fra Raggsteindalen over Hallingskarvet via Lordehytta (1620 moh.) til Haugastøl. Dette er en 25 km fottur. Lordehytta ble bygget rundt 1880 for den irske Lord Garvagh. Hytta er nyoppusset og brukt som reisemål og til nødkvarter. Ta med deg alt utstyret som du skal gjøre på telttur, men la teltet være hjemme.
Se de ikoniske 10 populære turer på egen side.
Hallingskarvet nasjonalpark fakta i tall
• Ca. 450 kvadratkilometer
• Vernet som nasjonalpark ved kongelig resolusjon 22. desember 2006.
• Åpnet av statsminister Jens Stoltenberg 9. august 2008.
• Høyeste topp er Folardskardnuten med 1933 moh.
• Selve platået er ca. 35 km langt og varierer i bredde fra 1 – 5 km.
• Mange kulturminner fra fangst opptil 8000 år tilbake.
• Viktig beiteområde for villrein.
Å komme hit
Vi anbefaler å bruke nettsiden og appen www.entur.no for all offentlig transport i Norge. Den enkleste måten å starte er å komme til Geilo med tog eller buss, herfra kan du begynne å gå, sykle eller gå på ski inn til Hallingskarvet.
Kommer du med bil til Geilo og ønsker å bruke fjellveiene må du betale bompenger.
Hva mer kan du gjøre?
Hol kommune med Geilo i sentrum er en typisk turistkommune med tilbud hele året. Fra organiserte rafting turer om sommeren til hundeslede turer vinterstid. Men også et bredt tilbud med overnattingssteder, restaurant og hyggelig handelssentrum. Mer informasjon og aktuelt tilbud finner du på vår egen nettside www.geilo.com. Her kan du også bestille overnatting og aktiviteter.
10 populære turer
Hallingskarvet er tilgjengelig hele året. Om vinteren er det flere preparerte langrennsløyper på begge sider av fjellet. En flott vår skitur er Hallingskarvet på langs, fra Finse tilbake til Havsdalen/Geilo. Vær godt forberedt med utstyr og kunskap før du legger ut på denne turen.
Om sommeren kan du gå eller sykle til Hallingskarvet nasjonalpark fra begge sider av fjellet. Vær klar over at de fleste tiene starter i dalen og du må gå deg oppover. For noen av turene trenger du bil for å komme opp til fjellet. Vi du heller gå med en guide, så er det også mulig.
I Outdoor Active finner du enda mer turer. Nettsiden og appen er gratis å bruke mot reklame, vil du laste ned turer kan du kjøpe abonnement.
Kilde: Visit Geilo AS
Hallingskarvet Nasjonalpark