Dynamic Variation:
Offers
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search & Book Sponsored Links
 
Search
Ad
Eastern Norway

Sagnet om Kong Hadding

  • Alfarvegen, Nesbyen
  • +47 32070170
  •  /  km From You
Overview

Les sagnet om Kong Hadding

Før Harald Hårfagre samla Norge til ett rike på slutten av 800-tallet, var landet delt opp i mange småriker. Ett av disse var Hallingdal. I alle rikene regjerte småkonger. Ved Haugesund ligger minnesmerket over rikssamlingen, Haraldshaugen. Rundt den store steinen som markerer Harald Hårfagres verk, står det 29 mindre steiner som markerer de områdene som ga seg under storkongen. En av steinene har fått navnet Haddingjadalr innhogd, og markerer altså at også Hallingdal skal ha blitt en del av Haralds rike.

Sagnet vil ha det til at kongen som rådde over Hallingdal før rikssamlingen, hadde sitt sete på Garnås, og navnet var kong Hadding. Det er sannsynlig at alt dyrkbart land oppe på dette fruktbare platået tilhørte kongsgarden. Hvor hovedsetet var, får vi aldri vite, men på eiendommen til Svein Garnås, ligger tre gravrøyser. Det var ikke hvem som helst som ble forunt å bli hauglagt når en forlot denne verden. Da var det i hvert fall snakk om en person med status. Kanskje kan dette være en indikasjon på omtrent hvor kongsgarden lå. Fra gammelt av ble det funnet et stort kors i en åker, som også ligger i dette området. Denne åkeren blir fortsatt kalt "Krøssåkeren" /Korsåkeren. Dette kan ha hatt noe med et tidligere kapell / kirke å gjøre noe som igjen støtter opp om at Garnås virkelig har vært et høvdingesete.

Sommaren 2008 vart det gjort ein del arkeologiske undersøkingar i området. C-14 prøvene som vart tekne (aldersprøver) viste då at det vart drive åkerbruk her på 700-talet og elles vart det funne slag som viste jernvinnedrift frå 900-talet. Sommaren og hausten 2012 vart det gjort gradiometriske undersøkingar av dei øvre Garnåsgardane. Desse undersøkingane kan finne ut om det har vore hus, graver, jernvinnedrift o.m. inntil 2 m under torva. Resultata har vel ikkje vore heilt slik vi hadde håpa på, men likevel ser det ut til at det kan ha stått eit langhus ved Krøssåkeren, og at det her også ser ut til å vera tegn på endå eit meir kvadratisk bygg. Dette kan vera reister av kapellet.

Da kristendommen ble innført, var det vanlig at gudshuset til Kvitekrist ble lagt i sammenheng med det tidligere maktsentret. I seinere år har arkeologer funnet mange rester etter rydningsrøyser fra yngre jernalder og framover. Dette viser at bosettingen i Garnåsområdet har vært på plass fra svært gammel tid.

I samanheng med Haddingsagnet skal vi òg nemne at dalen i tidlegare tider heitte Haddingjadalr. Dette namnet på dalen var vanleg til utpå 1400-talet. Då begynte Hallingdal-forma å innarbeide seg. Sagnet om kongen som skal ha residert frå Garnås, og som ga namnet til dalen, vart årsak til at Nes kommune søkte om å få bruke dei gamle heraldiske fargene raudt og gull då kommunevåpenet skulle komponerast. Slik vart det òg. Kong Hadding har altså fått eit slag monument over seg gjennom dei kongelege fargene i kommunevåpenet.


  • Last Updated:
  • Source: Nesbyen
TripAdvisor Reviews
Traveler Reviews in partnership with
Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad