Dynamic Variation:
Norway Now
x

There was not an exact match for the language you toggled to. You have been redirected to the nearest matching page within this section.

Choose Language
Toggling to another language will take you to the matching page or nearest matching page within that selection.
Search
Rondane skitur
Skitur i Rondane.
Photo: Mikkel Soya Bølstad / ©Nasjonalparkriket
Campaign
Course
Event
Partner
Media
Meetings
Travel Trade
Ad

Ved foten av Rondanemassivet venter vintereventyret på små og store, om du så bor på fjellstue med fullpensjon, i en liten koie med gassbluss, eller i telt med stormkjøkken. Vi prøvde like godt det hele på samme turen.

Tekst og foto: Mikkel Soya Bølstad

Det begynner godt. Togturen fra Oslo og opp gjennom Gudbrandsdalen går raskt. På Otta tar en minibuss oss opp til Høvringen, der Roar fra Smuksjøseter møter oss med et fast håndtrykk og et lunt smil. Bak ham står den gamle Bombardier-beltebilen og venter.

Høvringen - porten til Rondane

– Skal vi kjøre i den? Sier Sif og Siri med store øyne. Og det er akkurat det vi skal. Vi dytter de tunge sekkene med telt, soveposer, liggeunderlag og mat over i bagasjesleden til Bombardieren. Kort etter durer vi innover høyfjellet – mot Rondane og seks dager i vinterland. Vi er alle brede glis inne i kabinen til den rustikke beltebilen.

Fullpensjon på Smuksjøseter

En stund senere dukker Smuksjøseter fram som en svart prikk i alt det hvite. Så svinger vi inn foran bygningene, på grensen til Norges eldste nasjonalpark. Selv om sekkene er pakket for telttur, har vi ingen planer om å slå leir utenfor hytteveggen denne ettermiddagen. I stedet har vi fått plass i en av de nye leilighetene og kan lade opp til de kommende dagene med deilig buffet, en kveldsskitur uten tunge sekker på ryggen, og avslapping i peisestua.

Beltebil på Høvringen

Beltebil på Høvringen.
Photo: Foto: Mikke Soya Bølstad

Godt begynt

Neste morgen hører vi igjen den smittende latteren til Roar Skaugen på Smuksjøseter. Det er noe eget over det når folk lever og ånder for stedet sitt med stolthet. Vi setter ikke noen distanserekorder denne dagen, men som en av de mange danskene ved nabobordet sier ved frokosten:

– Peer Gynt er godt begynt!

Det må vi gi dem rett i. Mens det er meldt kuling og snø og rasfare og hva vet jeg på Vestlandet, følger vi den svakt hellende løypa ned gjennom en beskyttet dal mot Peer Gynt-hytta. Vi møter mange skigåere på denne lille turen og stopper for en prat med jevne mellomrom. Danskene er i klart flertall også her ute i løypa, og de lyser opp da de ser jentene på fjelltur med hver sin tursekk.

Peer Gynt og hytteliv

Løypa dreier mer og mer mot øst, og foran oss reiser fellene seg med mektige Smiubelgen i spissen. Ved foten får vi øye på en liten bygning av stein – Peer Gynt-hytta. Nå kunne vi tråkket snøen flat, satt opp teltet, rullet ut liggeunderlag og soveposer og satt i gang med matlaging på det lille kokeapparatet. Men vi gjør ikke det. I stedet iverksetter vi andre del av vår nedtrappingsplan og innlosjerer oss i Kokhuset, en liten hytte på ti-tolv kvadratmeter.

Det tar tid å smelte snø på gasskomfyren, men da vi får høre at det er en vannpumpe i den lille hytta vegg i vegg, blir det fart i sakene. Etterhvert setter varmen fra den lille vedovnen seg i veggene. Utenfor aker Sif og Siri det meste av ettermiddagen sammen med døtrene til vertskapet på hytta.

TeltIng i en bølgedal

Vi er først ute i skisporet langt utpå ettermiddagen neste dag. Vi er langsomme til å pakke og det frister mer å fortsette å drikke kakao og spise vafler på Peer Gynt-hytta. Mot nordøst ligger Rondvassbu og lokker, dypt inne i Rondane, omringet av kjempene Storsmeden, Veslesmeden, Storronden og Rondslottet. Men værmeldingen lyder på vind, og i stedet setter vi i første omgang kursen mot bjørkebeltet og le nord for Mysuseter. Det burde vært en parademarsj, med vinden i ryggen og slake nedoverbakker.

Jeg kunne skrevet at vi har en fin reise fram til dagens leirplass. Men realiteten er at humøret daler i takt med terrenget, som om lavtrykket som passerer tynger humøret. Og kanskje det er like greit at vi når et bunnivå her nede, på kanten av bjørkebeltet, med skumringen rett rundt hjørnet. Det er likevel på tide å stoppe og slå leir. Smilene kommer likevel fram etterhvert som vi kommer på plass i teltet og maten er på vei.

Skiing at Høvringen
Skiing at Høvringen.
Photo: Photo: Mikkel Soya Bølstad / ©Nasjonalparkriket

På plussIden under rondanemassivet

Om morgenen er vi nede i en bølgedal igjen, men med morsom skikjøring ned mot Mysusæter er vi på plussiden da vi raster ved Bergetjønne. Det er stille i løypene her, og vi har dem for oss selv. Når vi runder nordsiden av Ranglarhøe, trer hele Rondane-panoramaet fram over Flatfjellet. Den blå timen glir inn over fjellet før vi trekker ned mot bjørkeskogen mellom Glitterdalen og Ranglarhøe. Og mens vi setter opp teltet, er avgjørelsen egentlig allerede tatt:

- Vi blir her i morgen. Vi trenger en dag til å få fjellet ordentlig under huden, til lek og avslapping i leiren. Så får vi heller la den fine løypa gjennom Glitterdalen vente til en annen gang og istedet ta korteste vei til Mysusæter.

Overliggerdagen

Nå kunne jeg fortalt om den siste morgenen, med rosa lys på toppene av de blågrå fjellene i demringen, om hvor effektive vi er til å pakke denne morgenen, om hvordan vi spiser havregrøt utenfor teltet, mens dagens første solstråler varmer oss. Om skituren på skareføre ned til Mysusæter, til bussen, Otta og toget hjem. Men jeg vil heller holde deg her på denne dagen, skuddårsdagen, overliggerdagen.

Dagen, der vi våkner opp til Rondane i vårstemning, til Rondane som gir oss en skyfri himmel og le for vinden. En dag der latteren sitter løst og vi har tid til alt vi vil. Og når kvelden kommer, har vi blitt en del av Rondane vi også. Det er den simple gleden ved å ha akkurat det man trenger og vokse inn i landskapet. Gleden ved å være sammen, midt i fjellet, midt i naturen.

Det er ikke første gang vi er i Rondane. Det blir heller ikke siste. Vi kommer på besøk igjen. Litt som når man besøker et kjært familiemedlem, eller en god, gammel venn.

Your Recently Viewed Pages
Ad
Ad
Ad