Ny-Hellesund














Ny-Hellesund i Søgne er en av de best bevarte uthavnene langs sørlandskysten, og kulturmiljøet i uthavnene ble fredet i 2016.
Naturhavna Ny-Hellesund har røtter tilbake til vikingtid og middelalder. På hollandske sjøkart fra 1500-tallet omtales Hellesund som «Heiligensondt», det vil si «den hellige havna». Grunnen til dette er nok den sterke St. Olav-tradisjonen som knytter seg til stedet. I seilskutetida var Ny-Hellesund en av de mest trafikkerte naturhavnene på Sørlandskysten. Her kunne skuter på vei mellom Nordsjøen og Østersjøen søke nødhavn og skaffe seg forsyninger. Etter hvert ga trafikken grunnlag for fast bosetting, med vertshus, lostjeneste og forretningsvirksomhet som tømmerhandel og hummereksport. Ny-Hellesund er i dag den eneste uthavnen på Sørlandet som er fredet som kulturmiljø.
Vilhelm Krag (1871 – 1933) og Havbukta
Vilhelm Krag er Sørlandsdikteren framfor noen. Han lanserte begrepet «Sørlandet» i en avisartikkel i 1902, og var en forkjemper for anerkjennelse av landsdelens historie, kultur og egenart.
Han ble født i Kristiansand, men flyttet til Christiania som 17-åring, hvor han ble boende det meste av sitt liv. Men særlig etter at venner i 1917 kjøpte fiskerbruket Havbukta i Ny-Hellesund til ham, tilbragte han mye tid her. I tillegg reiste han mye; fire ganger til Italia, seksten ganger til Paris, pluss Island, Algerie og Tunis. Han var en markant kulturpersonlighet i sin tid, som journalist, forfatter av 43 bøker, sjef for Nationaltheatret, hovedkonsulent for Aschehoug forlag og formann i Den norske Forfatterforening.
Som dikter spenner han over et vidt spekter: Fra nyromantiske dikt, til romaner, skuespill og mer burleske historier som for eksempel historiene om Major von Knarren. Hans mest «sørlandske» verk er Holmerne de Graa (1905), Vandringsmand (1907), Fra det blaa Bryggerhus (1911) og Hos Maarten og Silius (1912). Selv om han i mange sammenhenger uttrykker sin kjærlighet til landsdelen, kunne han også være ganske krass i sin kritikk, blant annet av religiøs fanatisme og trangsyn, besteborgerlig dobbeltmoral og kvinneundertrykkelse.
Vilhelm Krag er en av de mest tonesatte dikterne i Norge, og ikke minst komponisten og visesangeren Ivar Bøksle har bidratt til å løfte fram Krags poesi som relevant også for vår egen tid. Til sitt hjem i Havbukta inviterte Vilhelm Krag mange ulike kunstnere, og her dyrket han sitt vennskap med naboen Nicolay «Lyna» Langfeldt som med sine skrøner og fortellinger inspirerte ham til blant annet fortellingene om Maarten og Silius. Krag engasjerte seg også i bevaringen av det gamle gjestgiveriet i Ny-Hellesund, som han ønsket å gjøre til et hjem for eldre kunstnere. Det lyktes ikke, og heller ikke hans forsøk på å få bygningen flyttet til det nyopprettede museet i Kristiansand.
Gabriel Scott (1874 – 1958)
Gabriel Scott er, sammen med Vilhelm Krag, den mest markante forfatteren i det som kom til å omtales som «Den sørlandske dikterskolen». Han ble født i Leith i Scotland, hvor faren var sjømannsprest. I 1883 flyttet familien til prestegården i Høvåg i Lillesand kommune. I 1887 flyttet Gabriel til Kristiansand for å gå på realskolen og senere på katedralskolen. Men han sluttet på gymnaset etter bare et halvt år. I stedet begynte han som lærling ved Kolbjørnsvik mekaniske verksted i Arendal, og fikk i 1894 sitt fagbrev fra Skiensfjordens mekaniske Fagskole. Samme året debuterte han med samlingen Digte, etter å ha fått en rekke dikt publisert i lokalpressen. Senere fulgte ikke bare dikt, men også teaterstykker, barnebøker, noveller og romaner. På slutten av 1890-tallet bodde han i perioder i Grimstad, hvor faren da var prest. Romanen Fugl Føniks fra 1898 skapte furore i byen, blant annet fordi mange av romankarakterene var lett gjenkjennelige.
Om byens borgere skriver Scott blant annet at «De fødes som pygmæer og dør pygmæer, det er sagen». Avisdebatten ble så opphetet at han så seg nødt til å rømme byen og flytte til Lillesand. Sitt litterære gjennombrudd fikk Scott med romanen Jernbyrden, historien om Jan Vibe fra 1915, og i 1918 kom hans mest kjente bok Kilden, historien om fiskeren Markus. I tillegg utga han burleske fortellinger, lagt i munnen på karakteren Pieder Ro, og han ble en populær barnebokforfatter med utgivelser som Sølvfaks og Trip, Trap, Tresko. Scott var en sosialt engasjert forfatter som blant annet satt søkelyset på skjebnen til barnehjemsbarna (romanen De vergeløse fra 1938) og flere av bøkene hans er preget av en naturlyrisk og panteistisk holdning til tilværelsen (Kilden, Alkejegeren og Det gyldne evangelium). Han hadde utvilsomt et religiøst sinnelag, men var skeptisk til teologien. I romanen Hyrden fra 1927 uttrykker han det slik:
O Herre Gud, bevare mitt hus
for teologer og veggelus.
Gabriel Scott etablerte seg etter hvert på Tromøya i Arendal, med sitt hjem Maagereiret, men hver sommer hadde han sine turer med sjekta langs kysten, hvor et besøk til kollega Vilhelm Krag og Havbukta hørte med.
Nordahl Grieg (1902 – 1943) og «Til ungdommen»
Pensjonatet på Kvanneid i Høvåg i Lillesand var i en periode en viktig kulturinstitusjon på Sørlandet. Hit kom både Vilhelm Krag og Gabriel Scott for kortere og lengre opphold, og hit kom også Nordahl Grieg i 1929, hvor han skrev diktsamlingen Norge i vår hjerter. Her traff han Gabriel Scott og ble med ham vestover i sjekta til Havbukta, hvor de besøkte Vilhelm Krag. Gjennom sitt vennskap med Vilhelm Krags yngste sønn Preben, ble han invitert til å bo i Bua, et lite anneks i Havbukta, hvor kom tilbake år etter år. Og det var her, etter oppfordring fra Trond Hegna, formann i Studentersamfunnet i Oslo, at han skrev sitt mest kjente dikt «Til ungdommen»:
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Det var også i Ny-Hellesund han i 1937 skrev skuespillet Nederlaget, om den franske Pariserkommunen (1871 – 72). I sin samtid var Nordahl Grieg en av Norges mest markante diktere, som lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Som 18-åring dro han til sjøs på lasteskipet D/S Henrik Ibsen, i 1922 debuterte han med diktsamlingen Rundt Kap det gode Haap, og to år senere kom romanen Skibet gaar videre. Han tok en språklig- filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1925, og foretok flere reiser i Europa, til Kina og til Sovjetunionen. Han var kontroversiell som erklært kommunist og ledet foreningen Sovjetunionens venner. Men han ble aldri medlem av kommunistpartiet. I 1937 reiste han som krigskorrespondent til Spania for å dekke den spanske borgerkrigen på nært hold. Under andre verdenskrig deltok han i kampen mot nazismen som krigskorrespondent, og ble skutt ned over Berlin i 1943.
I 1945 ble det publisert en samling av Nordahl Griegs dikt med tittelen Friheten, hvor hans evner som fedrelandsdikter og motstander mot den tyske okkupasjonen kommer fram. Det er fortsatt den mestselgende norske diktsamlingen noensinne.
Foreningen «Skolehuset i Ny-Hellesund»
Skolehuset ble bygget på dugnad av uthavnas befolkning i 1865, og på det meste hadde skolen 36 elever. Den ble nedlagt i 1963. I 1976 ble eiendommen overdratt til Søgne kommune og i 1991 ble Foreningen Skolehuset i Ny-Hellesund opprettet. Den skulle, ifølge formålet: «Synliggjøre og ivareta de verdier som finnes i kystmiljøet. Kystkulturens egenart og betydning for vårt distrikt søkes dokumentert og levendegjort gjennom allsidige uttrykksmåter som vil henvende seg til alle grupper mennesker».
I løpet av årene som er gått siden etableringen av foreningen, er det utviklet og gjennomført en imponerende bredde av kulturaktiviteter knyttet til skolehuset. Huset besøkes av skoleklasser og benyttes til kulturelle arrangementer, med konserter, teaterforestillinger, foredrag og basar. Nå planlegges det en permanent utstilling om uthavnas kulturhistorie, hvor også den kunstneriske og litterære historien vil få sin plass.
Se digital fortelling fra Ny-Hellesund
Verftet
Det gamle skipsverftet i Ny-Hellesund er bygd om til ferieleiligheter. Her bor du komfortabelt i store, lyse og romslige selvhusholdsleiligheter på brygga, få meter fra sjøen og kaia der også rutebåten legger til. På Verftet har du egen sandstrand og mulighet til å låne robåter til bruk i havna.
Kystfort
Kystfortet i Ny-Hellesund ligger på Helgøya og ble kalt "Norges lille Gibraltar" under 2. verdenskrig. Tyskerne bygde fortet for å beskytte Høllefjorden og innseilingen til Kristiansand vestfra. Store deler av toppen av øya er uthult med tuneller, løpeganger og kanonstillinger.
Kunst i Ny-Hellesund
Ny-Hellesund har inspirert mange kunstnere opp i gjennom tidene. Det mest kjente kunstverket fra Ny-Hellesund er Amaldus Nielsens Morgen ved Ny-Hellesund som henger i Nasjonalmuseet i Oslo. En variant av bildet finner du også på Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand.
På øyene finner du flere kunstverk ute i naturen. Per Fronth har laget to flagg i betong på plenen ved Olavsundet. Ed er en miniatyrutgave av skulpturen han lagde til Norges grunnlovs 200-årsfeiring i 2014.
I Daudmannsbukta finner du skulpturen Innadvendt stranding av Claus Ørntoft, et minnesmerke over de sjøfolkene som forliste på havet. Mange av dem drev nemlig i land nettopp i denne bukta.
Olavsundet
Olavsundet i Ny-Hellesund er et av de to innløpene til havna mellom Kapelløya og Helgøya. Sagnene forteller at det var helgenkongen Olav Haraldsson (Olav den hellige) som skapte sundet da han fikk fjellet til å dele seg under en kappseilas med sin bror Harald.
I sundet finner du monogrammene til flere medlemmer av den norske kongefamilien som har besøkt Ny-Hellesund.
Til Ny-Hellesund i båt
Kommer du med egen båt til Ny-Hellesund, er det flere flotte steder å legge til i den lune viken mellom Helgøya og Kapelløya. Hele Søgneskjærgården er forresten ypperlig for båtturister.
Kyststien fra Verftet til Olavsundet
Kyststien går fra Verftet til Olavsundet på Kapelløya. Den 800 meter lange stien ble fullført i 2013 da to broer gjorde det mulig å gå fra den ene enden av øya til den andre uten å måtte klatre. Stien tar deg med gjennom variende kystlandskap og store deler av stien ligger i landskapsvernområdet Oksøy-Ryvingen.
Tips: Ta rutebåten ut til Verftet, gå kyststien til Olavsundet og returner derfra på en senere avgang. Kommer du på fine, varme sommerdager anbefaler vi å ta med grillmat og badetøy. På plenen ved Olavsundet er det grill og flott badestrand.
Kilde: Visit Kristiansand
Ny-Hellesund