Søgne Gamle Prestegård

Kultursenteret Søgne Gamle Prestegård er et møtested og reisemål hele året hvor arrangementer, kunstutstillinger og naturopplevelse blir deler av en helhetsopplevelse.

Eget sommerprogram med bl.a. konserter, kulturaktiviteter, salgsutstillinger og kafé. Omvisning. Bibliotek.

Se www.sognekultur.no for åpningstider.

Prestegården i Søgne har røtter tilbake til middelalderen. I 1989 dannet Søgnekommune og Vest-Agder fylkeskommune en stiftelse for å etablere et kultursenter i de gamle bygningene på gården. I dag framstår Søgne Gamle Prestegård som et vitalt og moderne senter for formidling av lokalhistorie, litteratur, billedkunst, musikk, teater, film, dans og med kulturskole for unge, aktiviteter for eldre m.m. Fra 2024 ble Søgne en del av Kristiansand kommune.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) og Søgne
Bjørnstjerne Bjørnson er en av Norges mest kjente forfattere og var en svært aktiv kulturpersonlighet som dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teatermann. Hans omfattende litterære produksjon omfatter bondefortellinger, skuespill, dikt, romaner, artikler, taler og brev. Han skrev teksten til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker» og fikk bevilget kunstnerlønn fra Stortinget i 1863. I 1903 ble han, som første norske dikter, tildelt Nobelprisen i litteratur. Forfatterens far, Peder Bjørnson, var prest i Søgne fra 1853 til 1869, og sønnen tilbragte flere opphold her gjennom årene. Blant annet ble hans litterære debut, saga-skuespillet Mellom Slagene (1857), skrevet her. Det ble også – helt eller delvis – Halte-Hulda (1858), Arne (1859), En glad gut (1860) og den berømte novellen «Faderen» (1860). Om den siste skrev litteraturhistorikeren Edvard Beyer: «Ingen sagaforteller, ingen novellist – selv ikke Hemingway, har maktet å si så mye med så få ord».

I 1858 giftet Bjørnson seg med Karoline Reimers i Søgnes vakre kirke, og ekteskapet varte livet ut. Fra 1875 hadde familien sitt faste hjem på Aulestad i Gausdal, etter en omflakkende tilværelse blant annet i Bergen, Christiania, København og Roma. Likevel fortsatte Bjønson med en utstrakt reisevirksomhet, både som folketaler over store deler av landet og besøk i Amerika og Paris. Fra 1887 og fram til sin død bodde
han stort sett på Aulestad i sommerhalvåret, mens vintermånedene ofte ble tilbragt i Italia, München eller Paris.

I hagen ved prestegården står en byste av Bjørnstjerne Bjørnson, laget av kunstneren Torje Leland fra Vigmostad i 1932.

Utstillinger
Galleri Fjøset er i første etasje i Låven på kultursenteret Søgne gamle prestegård. Det er et moderne oppusset galleri hvor det er skiftende kunstutstillinger gjennom året og et stort julemarked første helgen i advent.

Søgne bygdemuseum
Søgne Fornsamlag, som senere har skiftet navn til Søgne historielag, ble stiftet i 1907. Man begynte straks å samle inn «gamle saker» til ei bygdesamling. I 2020 ble museet og samlinga flyttet til Søgne gamle prestegård.

Soloppgang - De første menneskene på Agder
Utstillingen viser spennende steinalderfunn fra flere steder på Agder. Hodeskallen og tre andre bein er for tiden ikke i utstillingen, fordi det forskes videre på funnene. Du kan se en kopi av hodeskallen til kvinnen som har fått kallenavnet Sol, som er nærmere 9.000 år gammel og ble funnet i Søgne.

I utstillingen vises det også tre filmer, og det presenteres rundt 50 autentiske funn. Deriblant ryggvirvelen til en diger blåhval som er over 12.000 år gammel. Ryggvirvelen ble funnet på Langenes. Utstillingen er i Søgne gamle prestegårds Silorom.

Hitlers hemmelige våpen
I en fjellhule ved Søgne gamle prestegård, kan du se og ta på Hitlers hemmelige våpen – ubåten Biber. 

Høsten 1944, om bord på båten Moltkefels fra Köln i Tyskland, skjulte det seg flere store kasser. Kassene ble i all hemmelighet, trodde man i alle fall, losset av i Kristiansand. To tyske soldater meldte imidlertid fra til motstandsbevegelsen, som på det tidspunktet trodde at kassene inneholdt de beryktede V1- eller V2-rakettene. I stedet viste det seg at de inneholdt en rekke enmanns miniubåter, på tysk kalt Biber (bever). 15 ubåter ble sendt til Stølsvigen på Hisøya ved Arendal, og 14 ble midlertidig plassert i brakker på Tangvall i Søgne.

Ubåtene var utstyrt med to kraftige torpedoer på hver side og hensikten med å stasjonere dem i Søgne og på Hisøya, var å bruke dem mot allierte skip som de regnet med ville komme. Da freden kom 8. mai 1945, ble de imidlertid overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Ubåtene ble ribbet for utstyr og dumpet. I 2003 ble tomten gravet ut og seks ubåter ble funnet. Søgne kommune fikk lov av Forsvarsmuseet å beholde èn. Ubåten er delvis restaurert og er en kuriositet i verdensklasse, og Hitlers hemmelige våpen i Søgne. Kom og se!

Utleie av lokaler
Bygningene ligger i naturskjønne omgivelser og er velegnet til kurs, konferanser og selskap.