Wergelandsparken

Oscar Wergeland (1815 – 1895)
Joseph Frantz Oscar var den yngste av Wergeland-barna, og den eneste av dem som flyttet tilbake til Kristiansand. Han begynte på Krigsskolen allerede som 12-åring, og ble en betydelig militær strateg, topograf, karttegner, skientusiast og landskapsformer. Han var sjef for den store Christiansandske Brigade, og ble på folkemunne kalt Generalen.

Oscar Wergeland var lidenskapelig opptatt av byen og borgernes ve og vel. Han ledet Christianssands Byselskab og anla i 1859–60 parken som kom til å bære hans navn, Wergelandsparken, med skyggefulle trær, gress og blomster midt i byen. Tre år senere sørget han for at Baneheia ble fredet og plantet opp med i alt 40.000 trær. På 1870-tallet anla han den vakre parken i Ravnedalen, hvor også statuen av ham er
plassert.

Gustav Vigeland (1869 – 1943)
Gustav Vigeland, født i Lindesnes kommune, er Norges mest kjente billedhugger, med den monumentale Vigelandsparken i Oslo som sitt hovedverk. Statuen av Henrik Wergeland forærte han til byen i anledning 100 års-jubileet for dikterens fødsel. Den ble avduket 17. juni 1908.

Egentlig ville Vigeland at statuen skulle stå i Børsparken, med følgende begrunnelse: «Strax Folk kommer i land i Christiansand — skal han staa der - Henrik Wergeland - og si: Jeg er født her i denne By! De skal se det og huske det til en annen gang, disse Fandens hovmodige Østlendinger og Nordlendinger, som kommer farende forbi og siger, at du ikke er noget paa den Kanten af Landet.»

Henrik Wergeland (1808 – 1845)
Henrik Arnold Wergeland er en av Norges største diktere. Han skrev himmelstormende romantiske dikt så vel som læredikt, politiske vers og muntre viser. Dessuten fortellinger, artikler, teaterstykker, historiske verker og opplysningsskrifter. Særlig kjent er han for sin kamp for et multireligiøst samfunn, og for å ha gjort 17. mai til en politisk festdag.

I tillegg til sin enorme litterære produksjon, ivaretok Wergeland embetet som Norges første riksarkivar. Etter frigjøringen i mai 1945 – hundre år etter hans død – ble han hyllet som nasjonal patriot.

Les mer om Henrik Wergeland under «Thaulows Hus, Bragdøya».

Camilla Collett, f. Wergeland (1813 – 1895)
Jacobine Camilla Collett, f. Wergeland, er en av våre fremste forfattere og essayister. I norsk sammenheng var hun en pioner på flere områder: Som kvinnesaksforkjemper, feministisk forfatter og litteraturkritiker. Hun var dessuten den første kvinne siden Dorothe Engelbretsdatter som levde av sitt forfatterskap.

Collett så på seg selv som «kjerringa mot strømmen». Romanen Amtmandens Døtre fra 1854-55 er en kritikk av fornuftsekteskapet og kvinnenes stilling samfunnet, og regnes som Norges første realistiske roman. Selvbiografien I de lange Nætter fra 1863 er en viktig kilde til kunnskap om Wergeland-familien og dens forhold til Kristiansand.

Les mer om Camilla Collett under «Thaulows Hus, Bragdøya».

Latinskolen / Katedralskolen (etablert 1642)
Latinskolenes røtter går tilbake til middelalderen, hvor undervisningen i hovedsak foregikk i kirkelig regi, i klostre eller knyttet til katedralene. I 1642 ga kong Christin IV lensherre Palle Rosenkrantz ordre om å anlegge en latinsk skole i Kristiansand. Den skulle gjøre elevene til kunnskapsrike kristne og forberede dem til universitetsstudier.

I 1686 ble katedralskoleprivilegiene overført fra Stavanger til Kristiansand, og i 1736 fikk skolen en ny bygning. Her ble det også etablert en boksamling i 1775 – byens første bibliotek. Dagens folkebibliotek ligger rett overfor den gamle Katedralskolen. Nicolai Wergeland (1780 – 1848), far til Henrik, Oscar og Camilla, underviste her, og hadde ord på seg for å være en dyktig pedagog. I nyere tid skulle forfattere som
Vilhelm Krag, Gabriel Scott og Jens Bjørneboe bli å finne som elever på «Katta».